Humus, DVDRent og en gutt ved navn Eli

Det gikk nesten som jeg forutså på visningen i går, bortsett fra at ingen kom i det hele tatt. 20 personer bestemte seg samtidig for IKKE å dukke opp på visning, så all ventingen var forgjeves. Men! I dag ringte en fyr og ville se leiligheten, og han virket ålreit nok han så vips! En ny room mate! Han er 23 år, hadde grønn t-skjorte og heter festlig nok Eli. Jeg velger fra nå av å stave navnet hans med dobbel-l for å ungå latterbrøl blant dere mine lesere hver gang jeg nevner ham her i bloggen. Nå bor jeg altså med Ella og Elli. En fin gjeng håper jeg.

Det er et par ting jeg ikke klarer å venne meg til når det gjelder det daglige liv i Israel. Det første er aircondition-vind som sørger for at jeg hopper fra forkjølelse til forkjølelse, det andre er at alt vann man får på for eksempel restauranter er lunkent og ikke kaldt, og det tredje er at alle, jeg gjentar: ALLE butikker etc er stengt fra fredag klokken ett til lørdag kveld klokken ni. Jess. De åpner supermarkedene igjen klokken ni lørdag kveld. Her har jeg blitt tildelt to søndager i stedet for én. Og er det noe jeg hater, så er det søndager.

Hvis man kjeder seg veldig på en fredag eller en lørdag og vil leie en video så kan man heldigvis benytte seg av det fantastiske tiltaket DVDRent (se bildet over). Her kan man for en billig penge leie filmer i kategoriene romantisk drama, romantisk komedie, action og porno. DVDRent er en god venn for alle og enhver virker det som, dvden vi leide i går var flittig brukt. Nei det var ingen pornofilm, vi har så langt holdt oss til romantiske komedier.
Akkurat nå skal Ella, Guy og jeg spise pasta og kjøttboller, jeg er blid og gla for jeg har ikke spist siden i dag tidlig da Guy og jeg overrasket en venn av ham og tok ham med til en libanesisk humus-restaurant like utenfor Jerusalem. Jeg liker ikke humus! Det er faktisk helt krise, for alle prøver å prakke på meg humus hele tiden. Det er å betrakte som nasjonalrett på linje med ehm... jeg vet ikke, røkelaks for oss Nordmenn, bortsett fra at israelerne spiser humus kanskje tusen ganger oftere enn det vi spiser røkelaks. Nå bør jeg kanskje snakke for meg selv, det kan jo hende at dere andre spiser røkelaks til frokost, middag og kvelds. Uansett smaker humus som bitter sand. I form av grøt. Dere kan jo se på bildet og dømme for dere selv. Jeg for min del foretrekker røkelaks.