For en gangs skyld klarte nemlig universitetet å formidle informasjon om en utflukt pr epost og derfor var jeg på min første organiserte utflukt i går. Vi dro til Akko, en gammel og fin by nord i Israel, og det vi visste på forhånd var at vi skulle være borte hele dagen, se den gamle bydelen og at vi måtte ha med varme klær. Noen hadde også hørt at det skulle være en parade, og parader er jo alltid gøy å overvære så de fleste var ved godt mot da vi satt på bussen på vei til jernbanestasjonen i Tel Aviv. På bussen fikk vi utdelt gratis matpakke og alt, og ingen av de jeg kjenner var med på utflukten og derfor ble jeg gla da ei jente fra den nye hebraiskklassen min satte seg ved meg og var morsom og blid. Vel fremme på togstasjonen fikk vi utdelt plastikkarmbånd som skulle fungere som togbillett, og på dette armbåndet sto det: "Masa Israel - Explore what's yours". Jeg tenkte ikke noe videre over det, og det angrer jeg kanskje litt på nå.
Guidene fra universitetet gikk foran og ledet oss til rett platform, og der ble vi stående og vente i en og en halv time. Denne tiden benyttet de fleste til å klage og sutre og svette i solen, mens en svenske, to tyskere og jeg helt plutselig og uforberedt ble overfalt av en bitteliten fransk jente og en kjempehøy fransk gutt som ville bli kjent med folk fra Bolivia. Spør ikke meg hvorfor de trodde vi var det rette målet for dette prosjektet, artige var de i alle fall. De spurte oss om vi også var en "Masa"-gruppe, og vi sa at det trodde vi ikke, og da spurte de hvorfor vi hadde grønne Masa-armbånd og vi sa at det var vi ikke helt sikre på. Så forklarte de på ekstremt gebrokkent engelsk at Masa er en organisasjon som sponser unge jøder fra hele verden med reise til og opphold i Israel over lengre perioder. De unge jødene som deltar i prosjektet kommer til Israel for 3-12 måneder og deltar på forskjellige prosjekter som innebærer studier, frivillighetsarbeid og reising. Svensken, tyskerne og jeg skjønte bare halvparten av det de sa men begynte likevel å ane ugler i mosen.
Da toget endelig kom og vi var ombord fant vi ut at dette definitivt ikke var et normalt tog. For det første hang det masse små, fargerike vimpler i taket, og toget var fullt av grupper med like t-skjorter og stor sang-glede. Faktisk var vi 1000 internasjonale jødiske studenter på dette toget, og alle var vi der for å delta i en solidaritetsparade for å vise medfølelse med innbyggerne i nord som opplevde krigen i sommer. Vi skulle også feire vår samhørighet som jøder og vise våre jødiske søstre og brødre i Israel at jøder fra hele verden står sammen og halleluja, halleluja. Gjett hvor feilplassert jeg følte meg ombord på dette toget.
Nevnte jeg forresten at toget var fullt av festlige aktiviteter? I vogn 3 og 9, for eksempel, var det ansiktsmaling og der kunne man tydeligvis få ansiktet forvandlet til et israelsk flagg. I vogn 2 satt to soldater som deltok i Libanon-krigen og fortalte om sine opplevelser, og studentene ble oppfordret til å komme og høre på. Ellers var der også en fyr utkledd som Albert Einstein, en annen utkledd som Theodor Hertzel (grunnleggeren av den moderne zionismen) og et lite orkester ombord på toget. Og ja, jeg holdt nesten på å glemme de blå menneskene. Jeg vet ikke hva de forestilte, alt de gjorde var å stå helt stille og stirre ut i luften, for så å bevege seg i sakte film til neste vogn. På ryggen hadde de skjermer som viste film fra noe jeg tror var Israels historie og han ene hadde også med en blokkfløyte som han mimespilte på. Sjekk dem ut selv. Ikke akkurat hva man forventer å møte på et tog:
Da vi endelig kom frem til Akko ble vi fraktet med buss to minutter inn til en park i den nye bydelen hvor vi fikk menge oss med 1500 andre internasjonale jødiske studenter som også gikk i grupper med like t-skjorter. Her fikk vi utdelt like Masa-sekker som inneholdt kart over Israel, hebraisk parlør, et lite hefte om zionismen, en t-skjorte og et Israelsk flagg i balkong-størrelse. De som ville fikk heliumbalonger og de som var ekstra kule bandt flagget rundt hodet eller rundt livet som et skjørt og det var mange som var ekstra kule tydeligvis. Etter et kvarter begynte den store paraden som vi altså skulle være med på. Det var omtrent som et veldig stusselig 17-maitog. Nei, mer et 1-maitog uten plakater og slagord.
Vi var 2500 studenter som gikk i lang rekke fra den nye bydelen til den gamle, og folk i alle bilene som måtte stoppe for oss ble dritsure. Vi fikk virkelig vist vår solidaritet der gitt.
Mange gøyale ting skjedde i løpet av marsjen, jeg ble nesten skutt i øyet av en gutt med lekepistol, en fyr fra programmet mitt ble pisket av en liten gutt som red på en ponny, og jeg ble påkjørt av et muldyr av noe slag og gutten som red på det bare: jalla, jalla!!
Etter marsjen satt vi på gresset i en stor park og noen spilte på afrikanske trommer og alle de fulle amerikanske jentene fra Tel Aviv University danset og ristet på rumper og pupper og det var litt av et syn. Til slutt ble det så kjedelig at hun gøyale og blide fra klassen min og jeg bestemte oss for å stikke av fra hele greia og ta toget hjem. Og det gjorde vi. Etterpå møtte vi Guy og en venninne av ham og gikk ut og drakk øl og det var det beste med hele dagen.
For et opplegg sier bare jeg. Jeg syns universitetet kunne sagt fra på forhånd at denne turen skulle bli et jødisk hurrarop med ansiktsmaling og heliumballonger. Ikke det at det er noe galt med jøder eller hurrarop eller ansiktsmaling eller heliumballonger, men vi trodde vi skulle se gamlebyen i Akko i fred uten forstyrrelser fra zionisme, israelske flagg og Theodor Hertzel i egen person. Her nede må man tydeligvis bare være forberedt på å la seg overraske.
1 kommentar:
Håhåhå! Denne slår alle mine trasige utflukter til sammen ned i støvlene! Og jeg har vært på et par av de, for å si det sånn.
Legg inn en kommentar