Nok reklame for i dag. Da vi kom hjem sent på natta etter å ha drevet research i mange timer var det stjerneklart og da jeg så Karlsvogna, The Big Dipper altså, fikk jeg nok et "du-er-definitivt-langt-hjemmefra"-slag i trynet. I Norge, i hvert fall på Hamar der je kjæm ifra, er Karlsvogna mæssom ja akkurat, ei vogn som mæssom ligg på himmeln og kæinskje går det æin å ha ting, æpler og potitter og slikt, oppi vogna uten at dom dætt tur. Den Karlsvogna je såg i går sto på høgkæint, den. Hå blir det næste?
Nå kom jeg på en ting som jeg har tenkt på å skrive her lenge men som hver gang bare har gjemt seg i glemmeboka. Det er en melding til Hildegunn faktisk. Dere andre har kanskje allerede glemt innelgget mitt der jeg testet en rar frukt for så å få beskjed av Hildegunn om at denne kjemperare frukten finnes på MEGA blant bananer og appelsiner og andre fullstendig vanlige ting nordmenn legger på fruktfatet? Hvis dere har glemt innlegget kan dere friske opp hukommelsen ved å trykke her. Uansett, det jeg vil frem til er at for mange uker siden fant jeg ut at frukten jeg testet faktisk ikke er Pomela som jeg først trodde! Ella forklarte meg nemlig at Pomela har skall som er hvitt inni og ikke rosa, og at den frukten jeg hadde testet ut slettes ikke var noen Pomela som hvem som helst kan kjøpe på MEGA. "It tastes completely different" sa Ella. Altså kan vi konkludere med at jeg virkelig testet en kjemperar og skummel frukt likevel. Hørte du den, Hildegunn? 1-0 til meg!
Men fra spøk til alvor: jeg skrev i forrige innlegg at jeg har begynt å venne meg til mange ting som var skikkelig uvant da jeg først flyttet ned hit, og en god stund før det igjen skrev jeg at jeg har lært meg å like humus av alle ting. Nå har jeg funnet ut at jeg også har lært meg å like Tchina (טחינה), en slags bitter dressingaktig saus som jeg tror man lager av finmalte sesamfrø og som i begynnelsen bare smakte som noe bittert tull. Smaksløkene mine tar helt av og leker kameleon tydeligvis. Egentlig er det en god ting, så slipper jeg pinlige situasjoner hvor jeg må gjemme maten min i en blomsterpotte eller oppi tannpirkerglasset sånn som Mr. Bean for å unngå å såre diverse bestemødre som har overlevd Holocaust og derfor vet å verdsette god mat. Jeg tror kroppen min driver og utvikler diverse overlevelsestriks for tiden, først det der med å takle ekstrem varme og nå dette med smaksløkene. Kroppen er en rar greie dere.
Nå vil jeg vise dere en rar ting som disse jødene driver med, nemlig dette:
Alle er enige om at dette er et bilde av en dørkarm, men hva er den avlange plastikkdingsen de har festet der på skrå? Er det noe allesammen skal få lukte på? Nei nok musevisa-assosiasjon for i dag. Den hvite plastikkdingsen dere kan se på dette bildet er en Mezuza, og den finnes på dørkarmer på alle offentlige steder i Israel og i de fleste jødiske hjem. Når en jøde går inn i eller ut av et rom kysser han hånden sin før han tar på Mezuzaen. Noen sier at Mezuzaen beskytter huset mot onde ånder, men opprinnelig ble den visst nok hengt opp for å minne folk på at de er jøder og skal tro på én gud. Universitetet er fullt av mezuzaer og mange av de jeg studerer med tar seg en pause i døråpningen for å avgi plastdingsen et lite kyss. Her følger flere bilder:

Nå skal jeg skrive hjemmeeksamen. For å avslutte bloggen med noe litt mer spennende enn bilder av dørkarmer setter jeg inn et par bilder sånn at dere kan se hva jeg ser når jeg ser ut av forskjellige vinduer i leiligheten til Guy. Det er jo som vi alle vet tusen ganger mer spennende!

Sjekk ut sommern som har kommet på visitt!
4 kommentarer:
Gratulerer med seieren;) det var iallefall verdt et forsøk..:) Gratulerer også med 200 besøkende. det er ikke verst!!
Hoho, en seier jeg tar ekstremt seriøst selvfølgelig :D
Gratulerer selv med å være besøkende nummer 201!Jeg lurer på hvem som ble nummer 200.
tips til deg hvis du vil se bra dokumentar. gå på nrk nettv og finn fram til koht i familien. knallbra dokuserie som fikk meg til å grine av ymse grunner. helt fantastisk!!
sjekk det ut, knut.
og le. grine og le av ymse grunner.
Legg inn en kommentar