Det står Til Julenissen! -det var rart

I dag har jeg hørt på Putti Plutti Pott mens jeg har gjort lekser, og Guy har fått dilla på den der "Bjellene Klinger"-sangen enda han ikke skjønner en meter av teksten, og nå går han rundt og synger:"bjellene klinger, klingelingeling" hele tiden. Prosjekt Jul i de Jødiske Hjem går for øyeblikket veldig bra, jeg har tent adventslys ved lunsjbordet og igjen følt meg svært så eksotisk. "Dette lyset er for glede", forklarte jeg, og Guy bare gliste og sa: "det neste er for happy times" (bare artig for de som har sett Borat). Alle her tar julen veldig seriøst. De to som tar det mest seriøst er jeg og en annen nordmann jeg akkurat har funnet ut at jeg bor med. Her kan dere se hvor gode venner vi har blitt:Det føles rart å prate med venner i Norge og høre om eksamensstress og sånt, for her er vi bare bittelitt over halvveis i semesteret og har bare akkurat lagt midterms'ene bak oss. Hjemme er mange allerede ferdig med eksamen og bare gleder seg til jul. Jeg har ingen jul å glede meg til en gang jeg! Snufs. Håper noen kan fryse ned litt pinnekjøtt og lage julemiddag til meg i januar. Kine har lovet å sørge for julebrus. Jeg gleder meg noe helt barnslig mye til å komme hjem.

I går oppdaget jeg at politiet har hengt opp kjempestore og knall gule plakater langs veien og i buss-skurene med bilde av voldtektsmannen som fremdeles er på frifot. Nå håper de at de som venter på bussen kan hjelpe dem med å fakke skurken. Han der voldtektsmannen ser ut som en helt vanlig mann forøvrig, og for en som ikke kan lese hebraisk ser plakatene ut som reklameplakater for feks et vikarbyrå. Heldigvis kan jeg lese og forstå såpass bra at jeg skjønner at her har vi med en jævel av en kjeltring å gjøre. Det er helt utrolig at politiet ikke har fanget sniken enda, tipper politisjefen sitter på kontoret sitt og skjelver i buksene. For en dritpinlig situasjon.

I går på dagen dro Guy og jeg på kino og vi så den der Borat-filmen. Borat er liksom en kazakstansk reporter som dere vet, som liksom prater kazakstansk med sine landsmenn. Jeg prater ikke kazakstansk jeg, og derfor ble jeg ganske overrasket da jeg fant ut at jeg faktisk kunne forstå det Borat sier i filmen. Alle skuespillerne prater noe som høres ut som kazakstansk for meg, mens Borat prater faktisk hebraisk. Det er jo ingen som merker forskjell uansett, ikke sant? Gjett hvor populær filmen er her i Israel nettopp pga det! Alle bare ler og godter seg, "dumme amerikanere og europeere, de hører jo ikke forskjell, hahaha". Jeg ler forresten høyt og godt selv. Hahaha, så dumme folk er.

Men når vi snakker om kino, her i Israel har de pause midt i filmen sånn at folk kan kjøpe mer popcorn og gå på do hvis de må det. For en litt genial men aller mest irriterende ordning. Plutselig stopper filmen, gjerne midt i en setning, og så blir det helt lyst i salen og alle bare myser rundt seg og strekker på armer og bein før de reiser seg og går for å kjøpe mer popkorn. Alltid er det noen som ikke klarer å komme tilbake og få satt seg før filmen starter igjen, og da blir det alltid bråk og forstyrrelser og før det blir ro sånn at det går an å følge med på filmen har jeg glemt hva den handlet om. For et stress.

Herregud, nå uler en megasirene ute igjen. Jeg aner ikke hva det er, men ingen her i huset ser ut til å reagere og da er det sikkert ikke fare på ferde. Jeg begynner å bli litt lei av sånt sirener som roper ulv, for hva skjer hvis det virkelig er raketter og granater og bomber på vei i min retning? Jeg kommer til å gjøre som de landsbyfolka og tro at det er tull, og da er jeg redd det går med meg som med sauene til landsbyfolka. Spist av ulven, rett og slett.

Best å avslutte med et bilde igjen. God første advent, alle!