Uansett, mens jeg satt der i stolen og fikk sjokoladefargen klint inn i håret, sto radioen på og radiofolka hadde tydeligvis ABBA-dilla, de spilte låt etter låt og jeg fikk skikkelig flashback til da Nalina og jeg også hadde ABBA-dilla en gang for lenge siden. Fernando og Waterloo og Dancing Queen ikke sant, det var bare å lene seg tilbake i frisørstolen og nyte i fulle drag. Men det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å skrive, for midt i ABBA-festen ble det tid for nyheter, og han reportern bare: "Ha rosh hamemshala shel Norvegia, Jens Stoltenberg, pagash et rosh hamemshala Ehud Olmert be Jerushalaym ve blablablablabla". Norges statsminister Jens Stoltenberg i møte med statsminister Ehud Olmert i Jerusalem, altså. Jeg skjønte bare akkurat den setningen og måtte sjekke på internett hva som var greia med en gang jeg kom hjem. Trivelig å ha statsministerbesøk da, særlig nå som det er nesten jul og alt. Først ABBA og så Jens, en koselig påminnelse om at Skandinavia fremdeles eksisterer der oppe i nord.
Forresten har det skjedd mye rart siden sist jeg skrev her, for eksempel har jeg vært i min første Bat Mitzva og det var artig og fint. Dere har sikkert hørt om Bar Mitzva, som er jødenes konfirmasjon på en måte, men i jødedommen skiller de mellom gutter og jenter og det er bare guttene som får ha Bar Mitzva i synnagogen. Jentene har Bat Mitzva i stedet, og det er egentlig bare en fest med familie og venner helt uten religiøse seremonier. Guttene har Bar Mitzva når de er 13, jentene Bat Mitzva når de er 12. Bat Mitzvaen jeg var med på ble holdt i en gammel hangar som var gjort om til festsal midt ute på landet. Jenta det gjaldt var tremeningen til Guy og familien hennes er religiøs og derfor fikk jeg gleden av å overvære bønn og greier, veldig spennende. Alle mennene og guttene, til og med et par smågutter på kansje seks-sju år, stilte seg i ene enden av hangaren og hadde hver sin hellige bok i hånda og vugget liksom frem og tilbake mens de mumlet og ba. Noen gjemte ansiktet i hendene og lukket øynene, og han som ledet bønnen sto fremst og vaiet mens han leste bønnen høyt. Alle damene og jentene, de religiøse altså, holdt seg på god avstand for menn og kvinner ber ikke sammen og ikke til samme tid.
Som om det ikke var nok med bønn og bat mitzva på samme tid så var det jammen meg også Hanukkah, og derfor fikk jeg overvære tenning av lysene og etter middagen fikk vi alle spise så mange Sufganyot vi ville. Alle de fjerne og nære slektningene til Guy kom og hilste på meg og bestemoren skrek og ropte på hebraisk og siden hun som sagt hører så dårlig så ble jeg nødt til å skrike og huje tilbake. Skikkelig god trening for meg, alle ble veldig sjarmert over at jeg strevde og slet med alle ordene og grammatikken. "Ah, hun snakker hebraisk!" sa de og liksom gratulerte Guy. Som om det at jeg prater hebraisk er hans fortjeneste. Hah! Det skal jeg love dere at er ene og alene min fortjeneste gitt, pugging og slit skal jeg søren meg ha æren for helt selv.
Men nok om det. Det var artig med litt fest og moro, og interessant med litt mer religion i min ellers nokså religionsfrie hverdag. Forresten var jeg med på en annen religiøs seremoni her om dagen, hjemme hos to i klassen. Jeg har nemlig fått en venn som er religiøs og et par-tre-fire til som i hvertfall har religiøs bakgrunn og vi feiret Hanukkah med kake og klementiner (min fortjeneste) mens vi så på film på søndag, og før vi startet feiringen hadde vi stemningsfull tenning av Hanukkahlysene på kjøkkenet. Guttene brukte post-it - lapper som Kippa (sånn rund liten flat "hatt" som jødene har på hodet vet dere) fordi de ikke hadde ekte Kippa tilgjengelig, og en av dem leste en bønn fra Toraen og alle sa "Amen" i kor etter hver strofe. Jeg sa ingenting men fulgte høflig med. Jeg har hele greia på film og jeg skulle ønske jeg fikk til å legge ut film på nettet sånn at dere kunne få sett, men nei dessverre. Jeg har et par bilder, veldig dårlige riktignok men bedre enn ingenting. Her står Mazal klar med den hellige skriften og alt:
Craig tenner lysene:
Det har forresten skjedd noe helt sykt og villt i leiligheten, det har vært masse mas og tjas i det siste fordi Ella og kjæresten skal flytte ut fordi kjæresten er helt vill i nikkersen og ikke klarer å oppføre seg, og for to kvelder siden nådde konflikten nye høyder da kjæresten, den to meter og fem centimeter høye basketspilleren husker dere, banket opp Sharon. Heldigvis og takk og lov så var jeg ikke hjemme, men jeg pratet med Sharon i dag og fikk se blåmerkene på overkroppen hans og alt, herregud. Nå gikk Sharon nettopp ut en tur og før han gikk banket han på døren til rommet mitt og ba meg låse etter ham med sikkerhetslåsen sånn at ingen kan åpne døra fra utsiden uten at jeg tillater det. Det er syke tilstander her nå altså. Jeg bare holder meg på rommet og vet at politiet (som kom da det var vold og helvete her) har sagt at kjæresten til Ella ikke får lov til å entre leiligheten og at Ella må forsikre seg om at Sharon er ute når hun skal hente tingene sine. Herregud. Jeg må roe meg ned litt og tenke på noe annet så jeg skal spise en lompe med brunost for det har jeg nemlig fått i posten av Linus. Dere kan kose dere med at jeg har det bra og så kan dere lese denne meningsfulle ytringen som noen tydeligvis følte det var nødvendig å skrible med tip-ex på doveggen på skolen. Etterpå kan dere sukke og himle med øynene, for det gjorde nemlig jeg der jeg satt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar