Kjøleskapsmagnet

Dette må være den aller aller beste Israel- souveniren noen sinne. En magnet med en buss av alle ting, og alle pasasjerene i bussen bare smiler og står i. En eller annen smarting har tydeligvis tenkt at en kjøleskapsmagnet må være det rette media for formidlingen av tanken om at det er kjempegøy (og kjempetrygt) å ta buss i Israel. Litt sånn snik-reklame for buss-selskapene. Jeg kjenner jeg blir skikkelig beroliget av denne magneten, gjør ikke dere?

I dag har jeg vært på julegavehandling igjen, denne gangen i selveste Tel Aviv. Dere kan selv se hvordan det gikk, jeg kom hjem med en splitter ny magnet til meg selv og ellers ble det ikke mye handling dessverre. Jeg vet hva jeg vil kjøpe, men ikke hvor de selger det. Nok et syndrom man gjerne pådrar seg når man flytter til rare land. Hvor selger de for eksempel lyspærer? Rommet mitt har vært helt mørkt i nesten en måned fordi jeg ikke skjønner hvor man kjøper ny pære. De selger det i hvert fall ikke på supermarkedet, det skal jeg love dere.

Det enten er eller er snart Hanukah her i landet. Jeg vet ikke så mye om Hanukah og har glemt å sjekke i særoppgaven fra tiendeklasse, men hebraisklæreren sa i dag at vi skal lære om Hanukah til uka så da går det bra likevel. Alt jeg vet er at det har med lys å gjøre, og på alle supermarkeder selger de Hanukah-lysestaker og Hanukah-lys. Jeg vil kjøpe en neste gang jeg er på supern.

Det som er bra med Hanukah er at helligdagslysene er tent. Helligdagslysene er sånne juletrelys vet dere, som henger permanent i gatene her nede fordi det er for dyrt å ansette folk til å ta dem ned og så ta dem opp igjen. Jødene har så innmari mange helligdager nemlig, det er ikke som hjemme hvor julegatene tennes bare en gang i året. Så når det ikke er helligdag henger pynten der uten lys, og så når det blir helligdag er det bare å trykke på en bryter og så er helligdagslysene tent. Poenget er at helligdagslysene gjør at gatene ser ut som julegater, og det gir litt mer julestemning til folk som insisterer på å feire jul.

Når jeg kommer hjem skal jeg lage libanesisk salat til alle som vil smake, for det har jeg lært å lage her. Det hadde dere ikke trodd, det! At jeg kom til å lære noe som helst bra og sunt om Libanon her i Israel etter all kranglingen og krigingen i sommer! Men joda, en kjempelett salat som smaker skikkelig av Beirut og Tyr og Tripoli og familiemiddag med helt ukjente vennlige libanesere og et keyboard. Sånn ser en libanesisk salat ut på en italiensk tallerken i Israel:
Tomater og agurker og noe annet dill, så lett at selv jeg
kan få det til! Det er mye god mat å få i Israel bare man venner seg til at ting smaker litt anderledes enn i Norge. Aubergin (heter det eggplant på engelsk?) med ost og tørket tomat oppå for eksempel. Eller falafel og humus. Jeg spiser mye hjemmelaget mat hos Guy, men jeg tror ikke det de spiser er særlig typisk for Israel for faren i huset har dilla på eksotisk mat. Jeg mener, hvis maten hadde vært typisk israelsk hadde han vel ikke kalt den for eksotisk. Bestemoren til Guy lager gode kaker, men hun hater å lage mat. Vi har med andre ord mye til felles hun og jeg.


I dag i hebraisktimen fikk vi en lang remse med ord som vi må pugge, men herregud for en liste. Her er ordene vi må lære til i morgen:

to fall in love
to demand
to punish
to annoy
to separate
to fight
to hit/hurt/abuse
to bind
to kill
monster
victim

legg merke til hvor bra de ti siste ordene passer med det første: "to fall in love". Jeg ser frem til skikkelig trivelig og god stemning i klassen i morgen når de nye glosene skal tas i bruk.