חג שמח > Chag sameach > God påske!

Ja nå ere høytid dere, og som tradisjonen er over hele verden når det er høytid har jeg forspist meg fullstendig på både det ene og det andre. Jordbær med sjokolade for eksempel, for ikke å snakke om fløtegratinerte poteter. Livet er generelt herlig. En ting jeg ikke har forspist meg på er selvfølgelig Gefilte Fish, jeg smakte bare en bitteliten bit for å vise at jeg er eldre enn fire år. Faktisk smakte det ikke så ille som jeg trodde jeg husket, men konsistensen er fremdeles ikke my cup of tea. Slik ser gefilte fish ut:En slags grå grøt/deig av fisk og brød pent formet til farsekakelignende små liksomfisk med en gulerotbit til øye, altså. Her nede er den der Gefilte fishen kjempepopulær, jeg har til og med sett to jenter på skolen med t-skjorte hvor det sto "one fish, two fish, gefilte fish" og "Go Gefilte Fish!", alt i spreke og friske farger. Jeg må se meg å få meg en t-skjorte som kan formidle min mening om retten til omverdenen jeg også. Så snart butikkene åpner igjen skal jeg sette planen ut i livet.

Men nok om fisk. I går tidlig dro Guy og jeg ut til kjøpesenteret der Den Kongelige Norske Ambassade holder hus. Vi dro dit av helt andre grunner enn akkurat dét, men jeg syns fremdeles at det er ustyrtelig festlig at ambassaden vår holder til i et kjøpesenter så jeg måtte bare nevne det. Igjen. Det vi skulle var å kjøpe kjole til meg, for Guy ville at jeg skulle være fin på kvelden. Moter kommer og går her i verden, og jeg skal ærlig innrømme at jeg bryr meg fint lite om hva som flagrer forbi på motemoloene rundt om på kloden, men for tiden er det kjoler fra Oldemors og mormors kleskap som henger i butikkene her nede og da er det klart jeg må bry meg. En tur i klesbutikken er som en tur i Oldemors kleskap, og det sier jeg uten egentlig noen sinne å ha vært i kleskapet hennes, men jeg har jo sett kjolene. De samme mønstrene og fargene og til og med fasongene henger på rekke og rad rundt om i Tel Avivs finere butikker. Jeg er selvfølgelig fan. Oldemor, hvis du tar deg en tur til Israel nå så kommer du til å gli rett inn i de moteriktige kretser. Er det sånn hjemme i Norge også? Jeg håper det. Jeg valgte meg til slutt en grønn kjole i dette stoffet:Ser dere hva jeg mener? Fargen er forresten mye grønnere og gladere i virkeligheten. Dette bildet er bare en blass etterlikning. Når vi snakker om oldemors kjoler, dette minner meg på et dikt jeg har skrevet, og dette blir første og siste gang jeg blogger et dikt her inne men jeg bare må:

I'm writing
in someone else's language
and it feels like
I'm wearing my grandma's
party dress

Og i går var det jo nettop det jeg gjorde. Brukte bestemors festkjole altså. Du snakker.

Jeg ble en signalgrønn lysfontene på middagen i går som dere skjønner. Alle de andre hadde klær med helt enkle og normale farger og mønstre, så det var godt jeg fikk meg den kjolen sånn at jeg kunne lyse opp forsamlingen litt. Alle sa "oh woooow!" da jeg kom inn i rommet, jeg er usikker på om det var et "oh wow, så fin!" eller "oh woooow...eh... hva i huleste er det hun har på seg?", men jeg satser på det første. Uansett ble det en hyggelig aften. Vi leste historien om den gang Moses ledet jødene ut av Egypt, jeg skjønte ikke en halvmeter men prøvde så godt jeg kunne å henge med i svingene, og selv om jeg måtte lese høyt slik som jeg fryktet gikk det hele veldig greit. Dere skulle hørt aplausen og jubelhylene jeg fikk da jeg var ferdig med å lese min ene lille setning. Om jeg ikke rødmet da jeg begynte å lese så rødmet jeg i alle fall da hele slekta til Guy klappet og gikk helt bananas av ærefrykt og beundring da jeg var ferdig. "Hvor lenge har du studert hebraisk? I sju måneder sier du? Og så kan du allerede lese? Det er jo helt utrolig!". Det skal ikke så mye til for å imponere her nede, som dere skjønner.

Pesach er egentlig en veldig fin og trivelig høytid. Etter middagen dro noen frem en gitar, og plutselig kom faren til Guy frem fra en krok med en tromme og en tamburin og noen andre rare instrumenter, og de som ikke fikk et instrument tok til å spille på skje.Alle sang av full hals, untatt jeg da for jeg har jo aldri lært de jødiske pesach-sangene. Jeg tror ikke jeg kan en eneste påskesang heller når jeg tenker meg om, uten om "påskemorgen slukker sorgen" da selvfølgelig. Men hvem kan egentlig mer enn akkurat den strofen? Finnes det flere påskesanger? For å være ærlig synes jeg det står dårlig til med kristendommen i Norge, i alle fall i mine kretser. Men det jeg skulle skrive om var syngingen. Alle sang og fjaset og noen hadde nok drukket litt for mye vin, i alle fall ble det mye fnising og særlig den ene bestefaren laget show med operasangstemmen sin. Jeg skulle ønske jeg hadde video så dere kunne få sett hvor artig det var, jeg håper at jeg kan ta med meg litt av denne fjasingen hjem til julefeiringen i Norge neste år.

En annen gøyal tradisjon som hører med til pesach er jakten på "Fikomanen". Alle barna løper rundt i huset og leter etter fikomanen som er et flatbrød gjemt i en serviett, og den som finner fikomanen får en premie. En salig blanding av mandelen i grøten og tampen brenner som vi i Norge har god kjennskap til. Jeg syns alle sånne leker er kjempemorsomme og er egentlig litt lei meg for at jeg har blitt voksen. I går satt jeg på sidelinjen og var misunnelig mens to niåringer fant hver sin fikoman og fikk frisbees og greier. Heldigvis har jeg tre kinderegg i kjøleskapet som er bare mine, de skal jeg spise i helgen, kanskje på påskemorgen? Hvis ikke kinderegg slukker sorgen så vet ikke jeg.