Uten tittel

Nå går dagene ubehagelig fort her, alle vennene mine har avreisedatoer som kommer susende mot oss som biler i en tunell og vi bedriver krampeaktig samvær for å utnytte hver lille time vi har før våre veier skilles for evig og alltid. Selv har jeg ikke flybillett enda og vet ikke helt når jeg reiser, alt jeg vet er at jeg har omtrent to uker igjen her nede. På to uker skal jeg rekke å si ha det til alle jeg kjenner, pakke sammen hele rommet mitt og vaske ut leiligheten, sende alle tunge ting hjem med frakt, ha oppkjøring og få lappen, dra til et kontor og vente i kø og få omgjort førerkortet til internasjonalt førerkort, skrive enda en tisiders oppgave og ta eksamen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få tid til alt dette når jeg samtidig skal være på stranda.

I løpet av de 9 månedene jeg har vært i Israel har jeg oppholdt meg i Tel Aviv for det meste, derfor var jeg klar som et egg da min venn Daniel fra Philadelphia spurte om jeg ville være med ham på dagstur ut i det ukjente. Vi valgte oss Caesaria, et sted omlag en halv times togtur nordover, og her er hva vi fant: Caesaria var som dere hører på navnet et sted hvor romerne hadde et av sine maktsentre i regionen, og i dag kan man traske omkring i ruinene og tenke seg til hvilken luksus de må ha veltet seg i.


Daniel fant for eksempel et gammelt badekar hvor en guvernør har pleid å ta seg et bad. Ikke dårlig.
Ellers var stranden i Caesaria utrolig fin, tom for folk og med klart grønt vann. Vi badet selvfølgelig, med 35 grader i skyggen var det umulig å holde seg unna.



Siden den første utflukten ble en great success, fant vi ut at vi ville dra på tur igjen dagen etter. Denne gangen dro vi på måfå til en by som heter Ashkelon. Vi hadde hørt at det skulle finnes ruiner og en strand der også og tenkte at det passet oss bra. På toget sørover sjekket jeg ut et kart og fant til min forskrekkelse ut at Ashkelon ligger urovekkende nære Gaza. I hvert fall så det sånn ut på papiret. Hva ville mamma ha sagt, tenkte jeg. Jeg tok affære og gjorde det mest fornuftige jeg kunne komme på: ringte ambassaden for å høre om Ashkelon er et trygt reisemål. Ambassadedamen sa at vi fint kunne reise dit så da gjorde vi det.

I Ashkelon fant vi som vi hadde håpet en fantastisk strand. Dessverre var det sorte flagg langs hele stripa, som betyr at det er farlig å bade der. Sjøen var litt urolig og selv om vi bare gikk ut til vannet rakk oss til knærne, holdt i alle fall jeg på å bli dratt under. Men se hvor fint det var der, da:



Vi lå noen timer på stranden og luftet våre lægemer, samlet noen fine skjell og øvde oss på det hebraiske alfabetet i sanden. Jeg vil definitivt reise tilbake og igjen ha en hel strand for meg selv.

Stranden i Ashkelon er en del av en nasjonalpark eller hva det heter på norsk, og vi fant en haug med ruiner og statuer der inne også. Jeg ble veldig overrasket over hvor dårlig ruinene var ivaretatt, men når jeg tenker meg om så har vel Israel kanskje en del andre ting å bekymre seg over så det er ikke rart at ruinene er nedprioritert...

Vi hadde det som dere ser veldig gøy.