Terry Poison

I dag gikk jeg på skolen i sort t-skjorte og sort shorts, og det skal jeg aldri i mitt liv gjøre igjen. For noen år tilbake var jeg som de fleste av dere vet svært så komfortabel i sorte klær selv om sommeren, men nå er det tydeligvis andre boller for jeg trodde jeg skulle besvime på vei hjem fra skolen. Det er. så. varmt! Jeg var et lite sekund alvorlig redd for å få brannsår på ryggen, sola her er livsfarlig og kan virkelig koke og steke både det ene og det andre hvis den vil. Mamma, legg igjen alle sorte klær hjemme. Ja herregud folkens, det har jeg helt glemt å si. Mamma kommer på besøk! Nå på torsdag, og vi skal feire bursdagen min i lag! Sånn bare for å nevne det så fyller jeg år den 26. august, og det er jo nå på søndag. Jeg gleder meg veldig til å få besøk, det blir gøy å vise mamma rundt i byen og landet som i et helt år har vært det jeg kaller for "hjemme". Jeg har laget en liste over ting vi må gjøre, dette kan ikke bli annet enn bra.

Hebraisktimene går over stokk og stein om dagen, i går leste vi for eksempel et fint lite utdrag fra selveste bibelen. Dere vet, den historien om Kain og Abel. Bibelhebraisk er i hvert fall ikke barnemat, så det at vi har tatt fatt på slikt lesestoff sier litt om hvor lærerne har lagt lista for oss stakkars hebraiskstudenter. De to siste ukene har forresten den elektroniske ordboken min vært sporløst forsvunnet, og det har ikke akkurat gjort det mindre komplisert for meg i livet. Eller i hebraisktimen, da. Jeg har tatt i bruk en lommeordbok, men ingen av de ordene vi lærer står oppført der, så da kan dere jo forestille dere hva slags akademisk, fancy og tørt hebraisk det er vi lærer for tiden. Vi lærer ord som selv ikke mine israelske venner forstår. Dette resulterer i at jeg nå prater et nokså pussig hebraisk, men nok om det. Sånn for å nevne det så har den elektroniske ordboken kommet til rette igjen, etter at jeg i går drømte at den lå i en eske med bøker som står under sengen min. Ja, jeg er sanndrømt.

I går dro jeg på konsert med to kompiser, på det samme utestedet hvor jeg for noen dager tilbake fikk være ambassadeansatt for en kveld, og det var ekstremt artig. I døra var det kjempelang kø, og av en eller annen uforklarlig grunn fikk vi tre slippe inn mens en skokk med smellvakre franske jenter måtte bli stående utenfor med skjegget i postkassen. Jeg spurte min ene kompis hvordan denne utvelgelsen egentlig foregikk, og han sa at vaktene velger folk etter utseende, bare de pene får slippe inn. Her må det legges til at mine to kompiser ikke er av de aller blankeste skjeene i skuffen, og ikke påstår jeg at jeg er så voldsomt blank selv heller, så jeg skjønner fremdeles ikke helt hvorfor vi fikk slippe inn. I går som gangen før var det ikke et eneste uattraktivt menneske på hele utestedet, ganske sprøtt. Bandet som spilte heter Terry Poison, og en av jentene i bandet er norsk, og som alle andre nordmenn som møtes i utlandet måtte også vi ta den obligatoriske "nordmenn-som-møtes-i-utlandet"-praten. Det var en helt ok prat. Alle som vet sitt eget beste og har sans for musikk med mye pling og rare lyder i bør sjekke ut disse jentene, de rocket min kveld max i går i alle fall: Terry Poison