Hannover

Bare fordi jeg er i Tyskland tror blogspot.com at jeg er tysk og vil at menyen og alt står på tysk i stedet for engelsk som jeg valgte da jeg begynte å blogge. Her må jeg Mitteilungen bearbeiten enten jeg vil eller ikke, teknologien nå til dags har rett og slett nådd uante høyder. Jeg snakker ikke så godt tysk lenger og vil helst slippe, men må man så må man.

Jeg sitter i en vinduskarm i en leilighet i Hannover og blogger. Ute er det overskyet og littegranne kaldt, jeg har på ullsokker og synes egentlig det er litt koselig. Bestemors ullsokker er tross alt av høyeste kvalitet. Hannover er en skikkelig trivelig by faktisk, alt er åpent og ryddig og rent, og jeg som er fan av kollektiv transport har selvfølgelig kjøpt ukeskort og kan nyte et helt fantastisk nettverk av buss og t-bane hele 7 dager til ende. I dag tok jeg bussen til et helt tilfeldig stopp og vandret gatelangs på jakt etter et postkontor. Jeg stoppet en dame og spurte om veien på tysk og alt, jeg var stolt i mange timer etterpå. Nå får jeg virkelig merke på kroppen hvordan hebraisken totalt har overkjørt tysken min, og det er egentlig litt trist. Alle de lange timene med Vermund, "die Brücke" og Nicolai Antonesko til ingen nytte.

Her i Hannover bor jeg hos Roi, en israelsk kompis som har flyttet til Tyskland for å jobbe. De siste dagene har jeg fått se hvordan det kan gå når en israeler skal prøve å innordne seg og følge det tyske systemet, og det har vært mer enn interessant. I går for eksempel, var jeg med Roi til kontoret for kollektivtransport hvor Roi skulle prøve å snike seg unna en bot han hadde fått fordi han kjørte bane uten billett. Han ba om å få snakke med sjefen sjøl, viste frem alle billettene han hadde kjøpt de siste ukene og sa: "hør her, jeg kjøper billett hver eneste dag, og den ene dagen jeg ikke kjøper billett blir jeg tatt i kontroll. Jeg hadde dårlig tid! Dere må gi meg en pause og la meg slippe å betale." Sjefen sa at det gikk jo ikke, her har man regler og dessuten står det skrevet med store bokstaver over alt på t-banen at man må betale bot hvis man ikke kjøper billett. Roi sto på sitt og laget et helvetes rabalder, "det koster for mye å kjøre med t-banen her i Tyskland, hva tror dere, at folk er laget av penger?! Og nå må jeg ut med 40 euro i bot i tillegg til alt jeg allerede har betalt for å kjøre med banen?! Jeg vet at tyskere er maskiner, men dere må forstå at ikke alle mennesker er som dere, vi andre gjør faktisk feil og glemmer å kjøpe billett til banen! Det er alt for dyrt med 40 euro i bot for en helt menneskelig feil!" Jeg prøvde å forklare ham at her i Tyskland, som i Norge, er regler faktisk ment for å følges, men han ville ikke høre på det øret. Jeg tror det tok oss omtrent 45 minutter før vi var ute av kontoret, Roi 40 euro fattigere og jeg en artig opplevelse rikere.

Jeg trodde det var vanskelig for meg å måtte innordne meg det rotete systemet i Israel, men nå skjønner jeg at det faktisk er mye vanskeligere den andre veien. Roi har så vanskelig for å godta det tyske systemet at jeg noen ganger blir flau og aller helst vil late som at jeg ikke kjenner ham. På en asiatisk restaurant her om dagen, etter å ha spist i en hel time av en "spis-så-mye-du-vil-for-15-euro"-buffet, gikk Roi bort til kelneren for å betale og ga 20 euro i stedet for 30 fordi han syntes det var alt for varmt i restaurantlokalet. "Det er alt for varmt her, helt umulig å nyte maten, jeg nekter å betale full pris!" sa han høyt og viftet med armene. Jeg trodde ikke mine egne ører og ville bare synke i jorden. Alle gjestene i restauranten stirret på både meg og ham og til slutt måtte jeg bare gå over til ham, ta hardt tak i armen hans og si på hissig hebraisk: "er du helt dust i hodet? Du må betale det det koster, det går ikke an å oppføre seg på denne måten, vi er ikke i Israel nå!" Det endte med at vi forlot restauranten uten å betale tip. Jeg var kjempeflau og gjemte meg bak håret mitt da vi gikk ut. Roi var ikke flau i det hele tatt. Jeg ville rope til alle at jeg er norsk, jeg forstår at han der israeleren er helt på jordet, men det gikk jo ikke. Her tror alle at jeg også er israeler, siden Roi og jeg snakker bare hebraisk sammen. Det er bare å finne seg i det, Roi forandrer seg i hvert fall ikke. Sukk.