90% Albedo

Jeg sitter på Blindern, ute er det strålende sol og sikkert 90% albedo minst, for det har snødd i natt. Det er sånn at man bråvåkner når man kommer ut fra forelesning i halvsøvne, fordi snøen reflekterer så mye lys at det gjør fysisk vondt i øynene. Alt dette minner meg om friminuttene da jeg var liten. "Aaaah! Albedo!" skrek vi da vi ble litt eldre og hadde lært om såntnoe i fysikken eller geografien eller hva steinern valgte å kalle faget. Vi holdt den ene hånden for øynene og veivet intenst med den andre armen mens vi skrek og bar oss. Jeg hadde nesten glemt fenomenet, så det var nesten litt godt med en fysisk vond påminnelse i dag etter forelesning. Alt hva må man hanskes med i Norge dere. Når det endelig er sol etter lange måneder med mørketid så er det 90% albedo og man blir snøblind.

Livet har startet for alvor i hovedstaden. Hver dag har jeg forelesning eller gruppetime på universitetet, og det føles faktisk inspirerende å være student igjen. Plutselig føler jeg meg moden for å studere, og det er jo litt ironisk med tanke på at jeg bare har et halvt år igjen i denne omgang. Jeg har ventet noen år på denne følelsen for å si det sånn. Det begynner å gå opp for meg at dette er siste semester og jeg prøver å snekre sammen en plan for fremtiden. Jeg surfer nettet på jakt etter mastergradsmuligheter i det store utland. Her i Norge kan jeg dessverre bare ta mastergrad i hebraisk og hva i all verden skal jeg med det? Jeg har funnet mange forskjellige program jeg kunne tenke meg å søke på i USA, men først av alt vil jeg tilbake til Israel for å bli flinkere i hebraisk. Ett år burde holde, og alt jeg må gjøre er å finne noe å ta meg til i det hellige land mens språket suger seg fast i hjernen. Være frivillig kanskje? Jobbe i en organisasjon? Uheldigvis vil mange organisasjoner bare ha jødiske frivillige, rasisme er tydeligvis lov så lenge det rettes mot de som ikke er jøder. En veldig fin politikk å føre.

Når jeg ikke er på Blindern og heller ikke surfer internett, underviser jeg i norsk på alle nivåer. Her om dagen var jeg litt ukritisk i mitt valg av avisartikkel for timen, og etter grundig gjennomlesning spurte en av studentene: hva betyr "drittsekk"? Hvordan skal det gå med norsken til de voksne innvandrerne hvis ikke journalistene våre lærer å passe språket sitt spør jeg bare. Ellers har det gått fint på jobb, jeg har straighte jobbklær og prøver å være autoritær og streng. Jeg gir lekser til folk på 50. Det sier seg selv at såntnoe krever mot i brøstet og vett i pannen.

Nå høres det jo ut som at jeg ikke driver med annet enn studering, surfing og jobbing, og det er jo langt fra sant. Jeg tilbringer tid med venner også, for eksempel de andre jentene fra jobben. Vi møttes på opplæringskurset og har holdt kontakten, og det har blitt øl og kaffe, kjeks og snacks siden. Fire av jentene kommer fra USA, England og Kenya og har flyttet til Norge pga kjæresterier. Det er interessant å se at det de sliter med her i Norge er akkurat de samme tingene jeg selv slet med i begynnelsen i Israel. I korte trekk handler det mest om språket, systemet og været. Det blir mye snakk om norsk-kurs, UDI, skattekort og alle mulige kontorer og skjemaer. Det er tydeligvis ikke lett å være utlending noe sted i verden. Det må være ekstra vanskelig å være utlending akkurat her, i Norge. Disse jentene må jo forholde seg til alt det overnevnte i tillegg til overdose av albedo. Jeg er imponert over at de ikke skriker og veiver mer med armene enn de gjør.