Internettet mitt har gått tilbake til pre-bredbåndstid, og derfor må jeg vente mange mange sekunder før hver side åpner seg. Siden kommer til syne del for del, litt som om en usynlig malerull trekkes nedover skjermen. Det gir meg på en måte en litt nostalgisk følelse, ventingen minner meg om internettsurfing i sneglefart på ungdomsskolen, det nye og spennende med epost på hotmail og chat på dagbladet.no. Men mest av alt er denne ventingen himla kjedelig.
Jeg leser til eksamen, derfor blogger jeg. Blogging er den ultimate pausen, for jeg forlater jo ikke pulten eller bøkene, jeg bare snur meg litt til siden og trykker litt på tastaturet. Jeg har drukket kaffe fra kaffebrenneriet og spist en grov scone, jeg elsker kaffebrenneriet. I morgen er det 17. mai og alt, det er fint å tenke på. Jeg skal lade kameraet mitt og ha alt klappet og klart når jeg reiser til Hamar i kveld, for man kan aldri vite hvor lenge det blir til neste gang jeg får feire nasjonaldagen hjemme med besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, foreldre, søsken og nevøer. Jeg er ganske knyttet til familien min og velger 17. mai-feiring med dem fremfor 17. mai - feiring med ambassadefolk i Israel any time.
I går fikk jeg en stor pakke i posten, den inneholdt en juksebunad fra OBS! som passet som fot i hose. Hvorfor får jeg juksebunad i posten? Fordi jeg trenger finstas når jeg skal drive og representere Norge på leir i Colombia i sommer. Ungene i delegasjonen min har også fått heftige drakter, vi skal servere spekemat og flatbrød, danse reinlender og halling og hvis jeg får det som jeg vil skal vi også fremføre en veldig sprek dans til grandiosa-sangen. Respekt for Grandiosa! Gjett om jeg skal poste bilder i Colombiabloggen! Det er fremdeles mulig å melde seg på leserlista :p
Jeg har i det hele tatt mye å glede meg til her jeg sitter. Da gjør det ikke så mye at jeg har mange ting å grue meg til den nærmeste måneden. Jeg skal gjennom fire slitsomme eksamener, en smertefull tannlegetime, en time hos helsesøster hvor jeg skal vaksineres (jeg kommer til å måtte be om å få ligge på en benk så jeg ikke besvimer), og sist men ikke minst oppkjøring. Om en måned er det heldigvis over, best å prøve å fokusere på dét.
4 kommentarer:
Hei, jeg er trøtt, men jeg vil ha link til Columbiabloggen! :)
oppkjøring?? Tok ikke du det i Israel?
oh yess, det gjorde jeg, men for å få norsk førerkort må jeg bevise at jeg kan kjøre bil. Derfor skal jeg altså kjøre opp. Med Thore's trafikkskole. Det blir uten tvil fest i Hamars gater.
å ja best å ligge på benken. len deg tilbake og think of england, mie!
Legg inn en kommentar