I heart ørepropper

Jeg har en gjeng naboer som har stor glede av å feire at sommern har kommet til byen, og jeg skjønner dem godt jeg altså. Sommern slår vinteren langt ned i støvlene på de aller fleste områder, og den fortjener uten tvil en real feiring. Det naboene mine ikke tenker på, eller eventuelt velger å overse, er at mai og juni er måneder som for mange er fulle av eksamen eksamen eksamen. Ta meg, for eksempel. Jeg har hatt eksamen jevnt og trutt i et par uker, og i periodene imellom dem har jeg gått hardt inn for å lese meg opp til neste eksamen. Jeg hadde planlagt alt, timet og tilrettelagt hver eneste fridag slik at jeg skulle få lest mest mulig. Og her kommer naboenes feiring inn. Forrige helg, som for meg var midt imellom to kjipe eksamener, valgte naboene å ta seg en fest som dessverre for meg varte fra klokken elleve fredag kveld til klokken syv lørdag morgen. Med åpne vinduer og vanvittig høy arabisk tekno. Sikkert også øl, men øl lager jo ikke så mye lyd i seg selv og dessuten er det feigt å skylde på fylla.

Jeg hadde vært oppe siden syv og hadde hatt en seks timer lang og treg skriftlig hebraiskeksamen. Da jeg kom hjem i ellevetiden ville jeg sove. Jeg sover som dere kanskje vet på en hems, og på den hemsen er det ikke grenser for hvor varmt det kan bli om sommern. Derfor må jeg sove med vinduene åpne. Det går dårlig når naboen under har fest for åpne glugger. Lørdag var jeg sliten og sur.

Naboene mine liker en fest som varer hele helgen. Natt til søndag og truruikkesørenklypemeg at natt til MANDAG også ble et musikkhelvete for meg! Resulatet av dette ble at denne helgen sitter jeg trygt på Hamar og henger ut. Muntlig eksamen på mandag, og neggu om jeg skulle la naboene mine feste vekk mine fine lesetimer nok en gang. Så Hamar, her er jeg.