Vi bygger tilbake til gammel epoketid

Oslo-semesteret mitt er over og en ny epoke har begynt. Jeg tror faktisk jeg velger å kalle den for sommerferie. Det betyr null jobbing, null skole og en god del is.

På torsdag hadde jeg min siste dag på Berlitz Language Center Oslo, og det feiret jeg med å undervise seks kinesere i tre ufattelig lange timer. Etterpå var jeg glad for at det endelig var over, og feiret på ordentlig med Jon over et glass farris på Fru Hagen nedi gata. Fru Hagen er ikke en dame, men et utested. Hallo. Jeg orket ikke pils, for de siste dagene har jeg vært kvalm og rar, sannsynligvis på grunn av alle vaksinene jeg måtte ta for å reise til Colombia. Tyfoid, gulfeber, kolera. Best å safe med en Farris.

Så da all jobbing var overstått, gjensto bare pakking og vasking av leiligheten. Mamma kom og hjalp meg, og sammen beseiret vi det slimete monsteret som i alle disse månedene har bodd under vaskemaskinen på badet. Det var helt ekstremt ekkelt, men vi overlevde så vidt. Klokken elleve tok vi toget hjem med hele mitt Oslosemester pakket ned i en trillebag. Farvel Oslo.

Og nå, mine kjære venner, sitter jeg på Hamar. Ute på verandaen i den svale sommerbrisen. I kveld skal de fem søsknene Lindstad ha søskenparty i stua, vi skal se film, synge singstar og spise potetgull, pølser, sjokolade og smågodt. Det er siste gang på veldig veldig lenge at vi alle befinner oss i samme by, nemlig. Vi kan kanskje kalle kvelden for en slags søskenavslutning, en siste fest før høsten kommer og i hvert fall tre av oss pakker koffertene og reiser til nye skoler. Sånn er det når folk blir voksne vet dere. Ut av redet og alt det der. Jeg tipper at neste innlegg vil inneholde bilder fra en helt fantastisk aften med meg og de fire favorittene mine. Blod er som kjent mye tykkere enn vann.