Jazz på taket

Nå har jeg vært i Israel i en drøy uke, men det føles som om jeg har vært her i en måned. Det føles merkelig å være her, samtidig som det føles som at alle månedene i Norge aldri har skjedd, at alt bare var en merkelig drøm og egentlig har jeg bare vært i Israel hele tiden. Det er kanskje sånn det skal være når man flytter rundt halve kloden.

Denne helgen har jeg møtt igjen mange gamle venner og jeg har stort sett vært på farten hele tiden. Jeg merker at det tar litt tid å mane frem hebraisken, men hver dag glir skravla litt lettere og snart er jeg nok tilbake på det nivået jeg var da jeg dro herfra i september. På torsdag kom Ana, min brasilianske venninne, på besøk, og vi holdt et heftig vorspiel i leiligheten min med ost, oliven, vin og kjeks. Her kan dere selv sjekke partyfaktoren:Hæla i taket! Jeg tror det er varmen som slår alle ut for tiden, for det meste er det faktisk vanskelig å puste når man går ute på gaten. Hver gang jeg kommer hjem til aircondition blir jeg slapp som en fisk og vil bare gå og legge meg, og det er nok dette syndromet Ana og Guy lider av på bildet. Heldigvis tok festen seg opp etter hvert, og klokken tre på natten, noen vinglass senere, befant vi oss på en benk et sted i Tel Aviv og Ana dro frem en gitar og spilte brasiliansk bosanova for oss og alle i nabolaget mens vi spiste pølse i brød.Det var skikkelig stemning helt til en trøtt mann ropte ut av et vindu at vi vennligst måtte finne oss en benk et annet sted.

På fredag dro vi på jazzkonsert som Guy og faren til Guy arrangerer ukentlig i Yaffo, det var helt utrolig fint. Konserten ble holdt i en restaurant på et tak med utsikt over Tel Aviv's fantastiske skyline, jeg hadde innvitert alle de fem personene jeg kjenner i Tel Aviv for øyeblikket, og fire av dem kom med blide fjes og bestilte pils og shawarma og det var velstand så langt øyet kunne se. Utsikt til høyre:Utsikt til venstre:
Hvis noen lurer på hvorfor bildene er litt dårlige, så er det fordi de er tatt med mobilen.

Det står som dere ser bra til med meg i Tel Aviv om dagen. Hun jeg bor med er aldri hjemme og det passer meg midt i blinken, jeg har leiligheten for meg selv og later som at jeg er voksen nok til å slippe å dele leilighet med folk. Jeg er gla fordi tre av vennene mine her nede har immigrert til Israel for godt, for da har jeg alltid noen jeg kan drikke kaffe med når det trengs. Denne uken skal vi på masterprogrammet treffes også, det gleder jeg meg til. Jeg har hørt rykter om at vi skal på stranden, det er jo det eneste levelige stedet i denne varmen. Jeg fyller år om 16 dager, de som vil sende melkesjokolade får kryss i taket og stjerne i boka. Jeg venter i spenning.