Dameblad og sånt

Som dere kanskje har skjønt så har jeg fullstendig droppet ut av alt som heter hebraisk-kurs og forsøker nå som best jeg kan å la livet være min skole, som det så fint heter. Hvorenn jeg går i li og fjell leser jeg bevisst alle skilt jeg kommer over, og jeg prøver så godt jeg kan å slå av en prat på hebraisk så ofte som mulig. Det høres lettere ut enn det er, for det engelske språket er dessverre en altfor kjær venn. I buttikken og i banken og på kaféen tyr jeg aldri til engelsk, men i samtaler med venner er det så alt for lett å legge over til engelsk og la hebraisken seile sin egen sjø. Mens jeg prøver å skjerpe meg har jeg gått i gang med en daglig hebraisk- stund for meg selv for å tvinge hjernen inn i rett modus. Først prøvde jeg å tvinge meg selv til å lese tekster fra hebraiskboka, så gikk jeg over til å lese avisen, og nå har jeg skjønt at jo mindre komplisert selve hadlingen i teksten er, jo lettere er det for meg å forstå ordene jeg leser. Derfor har jeg begynt å lese dette:Israels svar på Henne og Kamille har blitt min redning i språkforliset. Endelig slipper jeg akademisk ørken og tabloid galskap, og kan konsentrere meg om ord jeg trenger i hverdagen. En annen gladnyhet er at bladet er dobbelt så tykt som norske dameblad, og koster den nette sum av 25 kroner. Billig og bra språklæring skal jeg si dere.

Dagene mine består som dere skjønner av mye fritid, men jeg prøver å gjøre nytte av meg som best jeg kan. Når jeg ikke lærer hebraisk fra glossy artikler om sminke og sunne matvaner, leser jeg pensumbøker om det Ottomanske riket og den slags. Interessant lesning med en del rare guttenavn og mye krig og erobring. Ellers har jeg sett en del episoder av serien Entourage på dvd, bakt noen kaker, kokt pasta og drukket en hel del te på verandaen. Jeg har funnet en eske med kakepynt som man blir glad bare av å se på:I dag har dessuten livet mitt her i Tel Aviv tatt en ny vending, jeg har nemlig bestemt meg for å flytte fra den mørke, lille leiligheten med den rosa vinduskarmen. I dag har jeg vært og sett på en leilighet rett ved universitetet sammen med en kamerat av Guy. Den var stor, lys og fin og hvis vi får den så flytter jeg sporenstreks ut av sentrum og inn i universitetsnabolaget sammen med Guys venn, en herremann ved navn Alon. Leiligheten vi så i dag har to store soverom, en stor stue og et lite minisoverom man kan ha gjester i, i tillegg til kjøkken, bad og en romslig entré. Det blir rart å skulle bo langt ute ved universitetet etter å ha bodd så sentralt som jeg gjør nå, men det er nok verdens lureste idé å flytte nærmere institusjonen hvor jeg skal tilbringe tusener av timer det neste året. Bare dette semesteret alene skal jeg produsere tre oppgaver på 6000-9000 ord hver. Kort vei til biblioteket = himmelen.

Angående jobbsituasjonen kan jeg melde at jeg skal møte sjefen i begynnelsen av oktober, og i mellomtiden prøver jeg å tenke ut en plan B dersom jeg ikke får arbeidstillatelse. Jeg er i besittelse av meget gode engelsk-kunnskaper og tør påstå at jeg kan klare å utføre oversettelse av diverse materiale mellom norsk og engelsk på en særs tilfredsstillende måte, så hvis noen kjenner noen som kjenner noen som kan skaffe meg en jobb som oversetter er det bare å slenge på en kommentar, jeg er lutter øre.