Jeg blir veldig glad hver gang jeg går forbi Rabin Square i disse dager, for der sitter det en enorm and og dingler med beina. I natt er det så varmt at klærne klistrer seg til kroppen og man vil helst sprade omkring i undertøy, aller helst naken. Det er faktisk nokså underlig, for de siste nettene har temperaturen sunket ned mot behagelige 23 grader og i går kveld gikk jeg i bukse uten å smelte bort. Det er sommerens siste krampetrekninger, sier Guy. Snart takker den for seg med et sukk. Men jeg sørger ikke, for jeg vet at for meg kommer sommeren til å vare helt til begynnelsen av November, når gradestokken viser 15 grader og gatene er gjennomvåte av forfriskende regn. Hjemme vet alle at høst er det først når man har skjerf og paraply og er så kald på føttene at man ikke får sove før man har gnidd litt varme inn i dem, mens her nede rister folk på hodet og sier at sommeren er over bare de kjenner en sval bris snike seg inn over dørstokken. Sommeren lever i beste velgående skal jeg si dere, men det er visst bare jeg som ser det.
Jeg ligger på soverommet med både dør og vinduer åpne og ber om gjennomtrekk. I hjørnet gir en drapsmaskin av en lampe fra seg et lilla fluorescent lys, og alle mygg i området bør styre sin nysgjerrighet og la lilla lys være lilla lys i kveld.
Nå og da hører jeg et elektrisk knepp, nesten som en liten eksplosjon, men egentlig mer som en gnist, og selv om jeg vet det er slemt blir jeg glad innvendig av å tenke på at hver lille gnist betyr ett mindre myggstikk på meg. Jeg hater mygg. Guy og jeg stakk innom immigrasjonskontoret igjen i dag for å fikse studentvisum siden en løk av en passkontrollmann med vilje bare ga meg 1 måneds besøksvisum i stedet for tre måneders turistvisum som er vanlig da jeg kom tilbake fra Norge. Nå har jeg lov til å bli her i ett år, og jeg kan reise ut av og inn i landet så ofte jeg vil. Jeg er med andre ord fri som fuglen, og det føles godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar