Söta bror

Etter å ha flyttet vekk fra Skandinavia og ut i den store verden har jeg virkelig begynt å forstå hvor heftig Sverige slår Norge ned i støvlene. Greit nok, alle salater og smørbrød og nudel-retter som inneholder laks heter noe med "Norge" eller "Norsk" i tittelen, mange israelere har hørt om fjordene våre og selvfølgelig har de hørt om Oslo pga den berømte Osloavtalen, men det er også alt. Sverige derimot, har Pippi Langstrømpe. De har Sony Ericsson (som de riktignok deler med Japan), volvo og H&M. De har Abba og Kjöttbullar, og sist men ikke minst: IKEA.Siden IKEA finnes over hele verden er det nå mulig å bo omtrent hvor som helst og føle at man bor i Skandinavia fordi man kan innrede huset med kommoder som heter "Lasse", skap som heter "Vinstra" og kjeler som heter "Kavalkad". Når man føler seg litt utenfor en dag fordi man ikke finner vanlige oppvaskbørster i den lokale matbutikken, kan man bare ta seg en tur til IKEA og kjøpe oppvaskbørster i alle regnbuens farger. "Hva skal du med den der", sa Guy da jeg blid og glad plukket med meg en oppvaskbørste på IKEA her forleden. Jeg trodde han spøkte helt til jeg kom hjem og Alon spurte meg om det samme. De hadde faktisk aldri sett en oppvaskbørste før, fordi her i Israel vasker folk opp med oppvasksvamper. Som dere skjønner redder IKEA all verdens nordmenn, svensker og dansker som bor langt hjemmefra.

Da vi var på IKEA nå sist kjøpte jeg noen fine ting som skal gjøre rommet mitt levbart de neste to årene. En pult, for eksempel. Og et alternativt klesskap. En stol og en risball til å henge i taket slik at lyspæren som henger der og fungerer som lampe faktisk kan kalles en lampe. Stolen skal selvfølgelig ikke henge i taket. Jeg lover å blogge bilder når alt er på plass.

I dag tidlig var Guy med meg på et laboratorium nede i sentrum for å ta blodprøve. Kroppen min og jeg hater å ta blodprøve, til og med når det bare er snakk om et stikk i fingeren foretrekker jeg å ligge langflat på en benk med øyene lukket og hodet inn mot veggen. Når det er stikking i armen på gang vil jeg helst ha narkose. Men i dag gikk det til min store overraskelse helt uten problem. Sykepleieren var en nokså hes, høylydt og aggressiv dame på omlag 60 år som var tilhenger av metoden "tough love". Hun ristet på hodet og sukket og stønnet da jeg sa jeg ville ligge på benken, og da hele greia var ferdig etter ca ett sekund dyttet hun meg i armen og gjorde narr av meg foran alle de andre som satt på venterommet. Jeg måtte le selv, for det var jo faktisk ikke noe å være redd for. Dama var tøff men veldig flink. Fra nå av vil jeg ta alle blodprøver hos henne.

Det jeg egentlig skulle si var at da jeg leste på kølappen på venterommet fant jeg ut at selve kølappmaskinen var made in Sweden. Svenskene altså. De kan liksom alt.