Windows Blues

Jeg har skrevet dagbok mer eller mindre kontinuerlig siden jeg bare var en liten sneip, og jeg har mang en gang bladd fremover i dagboken og filosofert over hva som kommer til å stå skrevet på disse sidene om noen dager, uker, måneder, år. En litt rar greie å gjøre kanskje, men jeg er sikkert ikke alene om tanken. Uansett, grunnen til at jeg drar dette emnet ut i lyset just i dag er at jeg har funnet ut at denne filosoferingen over blanke sider gjelder bloggen min også. Jeg har lenge sett at innleggstallet mitt har klatret seg opp mot 200, og lurt på hva innlegg nummer 200 kommer til å inneholde. Nå sitter jeg for meg selv ved vinduet på mitt nymalte, blendahvite rom og ville egentlig blogge litt om det å være utlending og føle seg utenfor alt og litt rar innvendig, men så fikk jeg se at jeg har kommet til innlegg nummer 200. Det var liksom ikke det jeg hadde sett for meg at innlegg nummer 200 kom til å handle om. Derfor handler det heller om at ting aldri blir som man hadde tenkt.