Flinkis!

Jeg er så himla stolt av meg selv. For det første fordi jeg fikk 100% og "excellent!" på arabiskprøven i forrige uke hvor jeg måtte oversette setninger som "hvor er pappa?" og "dørene i huset mitt", og det etter bare 3 dager som arabiskstudent. Jeg hang resultatet opp på dodøra, det er nemlig det nye stedet for selvskryt her i huset. Hadde det vært en japanskprøve hadde jeg fått et viskelær eller en pakke med hello kitty- kleenex. Er det rart jeg er stolt?

Den andre grunnen til feiringen av meg selv er at jeg i dag rett etter skolen satte meg ned for å lese en lang og kjedelig artikkel om reformer i det Ottomanske Tyrkia, og jeg reiste meg ikke opp av stolen før jeg var ferdig med de 52 sidene. Det er tredje uke i semesteret, og jeg er fremdeles ajour med pensumlesingen! Hvis ikke det er grunn til jubel, så vet ikke jeg. Jeg skal feire med å gå på kino med Guy og se Woody Allens nye film. Jeg blåser i om den er bra, alt jeg vil er å kjenne lukten av popcorn og holde hender i mørket.

Det er viktig å være litt stolt av seg selv i blant, det har jeg lært.

Jeg har forresten vært hos øyespesialisten på sykehuset igjen, og der fikk jeg høre en god ting og en dårlig ting. Den gode tingen er at jeg har perfekt syn, 6/6 på begge øyne oh yeah. Egentlig betyr det bare at jeg er himla god på å gjette tall på lang avstand etter mange år med buss-stopp-venting og speiding etter for eksempel bybuss 4. Uansett. Den dårlige tingen er at nysingen jeg har drevet med siden sommern 2006 da jeg flyttet hit har ingenting med aircondition å gjøre. Det var visst Mr. Allergi som kilte meg i nesen hele veien. Jeg har altså utviklet allergi på ordentlig og øyelegen kunne se at allergien driver og blir verre. Jeg fikk et brev med henvisning til en allergispesialist, og beskjed om å fortsette med øyedråper i to-tre (!) måneder til. Det er mindre gøy, for å være ærlig.

Men selv om jeg er allergisk er jeg jo en racerstudent på universitetet. Får prøve å fokusere på det mellom all nysingen.