Jeg sitter i stua i joggebukse og t-skjorte med bilde av femten kassetter, jeg er nydusjet og såpeduftende og littegranne sulten. For tjue minutter siden var jeg svett og varm og hadde krampe i foten, for jeg hadde nemlig vært ute og løpt en tur. Ja nå tenker jeg dere sitter og måper for dere selv. Sporty-Mie er ikke akkurat verdens mest kjente Spice.
Jeg bare ble så rastløs, skjønner dere, etter å ha lest i hele dag om Osloavtalen og politikk og sett det der programmet som gikk på nrk2 i november om Norges innsats som fredsmekler i det store utland. Jeg kjente liksom at her sitter jeg og er nordmann og hva er det egentlig jeg driver med? Jeg måtte ut å gjøre noe, få ut litt fredsmeklerkrutt rett og slett.
Nå føler jeg meg avslappet og balansert igjen. Jeg har hatt norskundervisning i dag, og jeg har fnist og glist mye med min lingvist-student. Det går i en salig blanding av norsk, engelsk, svensk, hebraisk og tysk når vi har time, det er vakkert. Språk er gøy, folkens! Faktisk er det noen ganger så gøy at vi ler så vi griner. Det er helt sant. Når jeg tenker meg om er det kanskje lingvist jeg skulle blitt. Best å ikke tenke seg om så alt for mye.
I morgen kveld skal jeg på besøk til en kollega av pappa som har flyttet nedover til Tel Aviv for ett år med hele familien. Jeg ser for meg at det blir kjempetrivelig og har nesten litt sommerfugler i magen. Jeg skal ta med is, tror jeg, for is slår an hos nordmenn i varme land har jeg hørt. Dessuten er det en kjempegod unnskyldning for å kjøpe is.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar