Når jeg sitter på det nedstøvede biblioteket med skolearbeid opp til halsen, pleier tankene mine å utnytte friheten sin til det maksimale. Jeg sitter kanskje og leser en artikkel om Syria på 50-tallet, og plutselig kommer jeg til meg selv fem minutter senere, flere sider inn i artikkelen, og oppdager at jeg har vært på bærtur i drømmeland.
Jeg kan ikke huske et ord av det jeg har lest, i stedet har jeg tenkt nøye gjennom hvordan det egentlig så ut i barnehagen der jeg gikk da jeg var liten, eller kanskje jeg har tenkt litt på den gangen en av mine mange fettere la en kabel i hagen da han ikke orket å gå inn for å gå på do. Det kan også hende at jeg har tenkt over hvorfor jeg alltid ville være den gule power-rangeren da vi lekte power-rangers på speidermøtene.
I det hele tatt tenker jeg mye på de gamle lekene mine. Syria på 50-tallet, som jeg nettopp har lest flere sider om, vet jeg knapt hva er.
Som dere skjønner synes jeg som regel at det er mye morsommere å tenke på ting som skjedde i mitt liv for 15-20 år siden enn å tenke på det som skjedde for 60 år siden i Syria. De siste ukene har mimringen tatt helt av, og jeg har besluttet å lage en egen blogg hvor jeg kan få utløp for all nostalgien.
Mies Tidsmaskin erklæres herved for åpnet, nå er det bare å klikke seg inn og bli med på tur.
2 kommentarer:
Ok, særri? Hvem dreit i hagen? Det mååå ha vært Magnus!
tenkte jeg ikke skulle navngi synderen, så det kan jeg ikke svare på her dessverre. :D
Legg inn en kommentar