Sitting Bull

Hvor skal jeg begynne? Denne uken har vært helsprø, jeg har bare rukket å sjekke mailen min kanskje fem ganger siden jeg kom hjem, og jeg pleier jo å sjekke den i alle fall ti ganger om dagen. Minst. Jeg har ikke rukket å puste heller, bare litt sånn rett før jeg legger meg om kvelden. Da tar jeg noen gode drag av sommerlufta. Men det er fint å være hjemme igjen.

Jeg har begynt min heftige karriære som guide, og ønsker turister og andre besøkende velkommen ikledd en fargerik ullserk i sommersola.

Det er en varm og veldig trivelig jobb. Om natten er jeg nattevakt et helt annet sted, så det har vært noen dager med intens opplæring for meg siden sist. Nå håper jeg at alle kodene, rutinene og hvilke knapper man skal trykke når, er lagret et sted i hjernen min, for fra og med i kveld er det alvor. Jeg skal stå på egne bein og guide og passe på både her og der aleine. Det kribler litt i magen.

Ellers har jeg naturligvis blitt lykkelig overrasket over det nydelige sommerværet, det er jo faktisk ikke mange gradene under brennheite Israel. Jeg har en ny favoritt-is, nemlig sitting bull, en is som ser slik ut:


... og er oppkalt etter denne mannen:


En veldig tøff mann har altså fått en veldig søt og pastellfarget tuttifrutti-is oppkalt etter seg. Det tipper jeg han ville blitt glad for om han hadde visst.

Nå er det frokost på verandaen, og etterpå blir det is.