Folk sier at når de skal jobbe med skolegreier, så må de ha det ryddig rundt seg. En ryddig pult vitner om et ryddig hode, sier de. De går på lesesalen for å få den mentale ordning och reda, og for å slippe å bli fristet til å rydde i stedet for å gjøre skolearbeid. Jeg har det litt sånn selv også, jeg må ha det ryddig når jeg setter meg ned med nesa i historiebøkene for å finne sannheten om det som har skjedd i verden. Men underveis i prosessen, mens jeg jobber og tenker så det knaker, da er jeg helt avhengig av å rote. Jeg må ha kaffekopper, yoghurtbeger, mobilen, sjokoladepapir, leppepomade, penner, blyanter, korekturlakk og viskelær flytende utover pulten mellom dataen, ordboka og alle historiebøkene. Det symboliserer liksom det mentale rotet som forhåpentligvis en gang skal bli en ryddig og god oppgave. Så sånn er jeg. Rotehue.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar