Yellow Submarine

Som dere vet, så er mitt nye bosted det femte i rekken her til lands, og hvis man også regner med alle leiligheter jeg har besøkt i løpet av min tid i Tel Aviv, så vil jeg si at jeg har et nokså godt grunnlag for å kommentere bostandarden til studenter i Tel Aviv generelt. Og den standarden, mine venner, er veldig dårlig. Derfor priser jeg meg lykkelig for at min nye lelilighet har fungerende toalett, dusj, kjøleskap og aircondition. Leiligheten er også romslig, og greit nok, vi har ingen stue, men vi har veranda med gitter og barnehagebarn på den andre siden. Det eneste jeg virkelig ikke liker ved min nye lelighet, er fargen på veggene på rommet mitt. Den ser omtrent sånn ut:



Det føles litt som å bo inni en appelsin, minus sitrusduften og alle c-vitaminene. Når min nye "samboer" kommer hjem fra Frankrike, skal vi ha quality time sammen og male rommet mitt blenda-hvitt. For jeg blir faktisk stresset og rar i hodet av å bo på et rom med en så altoppslukende og lite diskré farge. Så sånn er dét.

I går kveld fant jeg ut hvor den veldig rare, sure og svært fremtredende lukten på kjøkkenet kom fra. Til og med ute i gangen kunne jeg kjenne den, og jeg var sikker på at det måtte skyldes et dødt dyr eller noe, men den gang ei. Det var faktisk oppvask-svampen som lå der og stinket. Oppvasksvampen! Himla ekkelt. I dag skal jeg kjøpe en ny og vaske over alt som finnes av kopper og kar hjemme, ikke søren om jeg vil spise og drikke av noe som har vært i kontakt med den bakteriebomben av en svamp. Ææsj.

Ellers er livet mitt det samme som det var før sommeren. Det overrasket meg litt å komme tilbake hit med så blandede følelser som aldri før, for så å oppdage at stort sett alt er som det var, og jeg gjør akkurat de samme tingene som jeg alltid har gjort her nede. Jeg går på skolen, jeg studerer på kaféer, jeg surfer på nettet, jeg møter venner, jeg spiser og sover. Det er rart å oppdage at noe som jeg trodde var en fundamental del av min israelopplevelse egentlig bare var en slags bonus. Jeg trodde jeg skulle være vonbråten og sønderknust 24 timer i døgnet, men i stedet føler jeg meg overraskende fresh. Hvis jeg føler meg nedfor, så går det fort over. Jeg ser nok litt dratt og sliten ut, men jeg tror jeg er i ferd med å oppnå en indre ro jeg ikke visste at jeg hadde. Det er rart med det.