Bli utlending du også!

Innimellom har jeg dager hvor jeg tenker tilbake på den dagen jeg fikk idéen om å flytte til Israel og kaste meg blindt ut i livet som utlending, og tenker at herregud, jeg ante jo virkelig ikke hva jeg hadde i vente. Å bli utlending over natten betyr å dette ut av verden, miste seg selv litt, stå i endeløse køer på endeløse kontorer og å ikke forstå hvor i himlens navn man kjøper sysaker når man virkelig trenger det. Det betyr å føle seg rar og utenfor, stort sett hele tiden. Jeg visste jo at jeg flyttet til et sted hvor bare språket i seg selv ville kjennes som et fengsel, et fengsel av rare lyder og uforståelige ord som jeg bare ikke kunne komme meg ut av, og jeg visste at Israel ikke er som Norge. Men herregud da, mann. Selv etter å ha bodd her nede i til sammen 2,5 år går det sjeldent en uke uten at jeg føler meg fullstendig lost in translation.

Men noen ganger, i mellom alle disse dagene, har jeg også dager hvor jeg tenker at det å flytte til Israel, det å forlate lille, trygge Norge til fordel for et helt crazy land som dette, det er søren meg den beste idéen jeg noen sinne har hatt. Noen ganger føler jeg at det ikke er grenser for hvor mye jeg har vokst i løpet av tiden her nede, at den jenta jeg var da jeg flyttet ned hit midt i Libanonkrigen i 2006 er en helt annen Mie enn den jeg er i dag. Det er sprø saker.

På mange måter er denne perioden jeg er i akkurat nå, nemlig perioden hvor jeg bor i utlandet, en drøm som har gått i oppfyllelse. Helt siden jeg var 11 og ble fanget av CISV har jeg lengtet ut i verden, lengtet etter å omgi meg med folk fra andre land. Jeg deler leilighet med en franskmann, går i klasse med folk fra Hellas, Nederland, Tyrkia, USA, Australia, Canada, Brasil, Italia, Georgia, Frankrike og Tyskland, og tilbringer mesteparten av fritiden min med en brasilianer, en finne, en australier og flere israelere. Det er så multikulturelt som det får blitt.

Dessuten er det faktisk ganske gøy å være utlending fra nettopp Norge, i alle fall om du flytter langt nok unna Norden og Skandinavia. Norge og norsk er eksotisk og søtt, synes folk. Jeg har tre tøysete venner fra USA, Australia og Canada som slår ihjel tid på en tirsdagskveld med å oversette facebook-statusen min via google translate for så å bruke samme magiske verktøy til å skrive en melding tilbake på norsk. Som min venninne Mirelle pleier å si når jeg snakker om Norge: "oooh, I wanna come visit you there! It sounds so cozy!". Hun synes huset til mamma ser ut som et pepperkakehus, "just so CUTE!". Hun lurer på om alle i Norge har så små føtter som meg. Lille Mie fra vesle Norge, liksom. Det er meg.

Jeg synes alle dere der hjemme som kjenner at Norge er trygt og godt og zzZZZ bør kaste dere ut i det og reise til et rart land ett eller annet sted i verden, venne dere til merkelig mat og et snålt språk, og rett og slett kjenne litt på hvordan det er å være utlending. Gjør det før dere sovner i den norske komforten! Jeg gir prosjektet terningkast seks på forhånd. Garantert suksess!