Søndagsnotater

Dette er Michael Scofield, han og resten av gjengen i Prison Break underholder meg i timesvis når jeg egentlig har bedre ting å ta meg til. Jeg synes han er søt.

Søndagen har snart sneglet forbi. Klesvask levert på vaskeriet, regninger betalt i banken, spasertur i solen, og til slutt: avslappet avislesing på kafé. Jeg elsker å ha fri på søndag her i Tel Aviv, for søndag er virkedag i Israel, og følgelig er alle butikker åpne og byen full av liv. Jeg liker å ha fri når alle andre jobber, på samme måte som jeg liker å sitte på venterommet hos tannlegen når det ikke er jeg som skal inn til undersøkelse. Jeg er ikke stolt av det, men sånn er det.

Siden sist har jeg blitt godvenner med mine høyhelte pumps, og kan klakke rundt en hel dag uten å bli nevneverdig død i beina. Jeg har begynt i min nye stilling som trainee, det er spennende og veldig gøy. Det føles forfriskende å gjøre andre ting enn skolemas til en forandring. Hjernen trives med nye utfordringer. Som om ikke arabisk har vært utfordrende nok det siste året.

Nytt av uken er at Lille Larven Aldri Mett sørget for min første A+ på en arabisklekse siden min aller første innlevering høsten 2008. Jeg lar folk tro at jeg kan takke mine ekstreme arabisk-skills for det, men dere som kjenner meg og Linus vet jo at det skyldes det faktum at jeg har lest historien på norsk fra før. Dessuten er det ikke så veldig vanskelig å skjønne hva som foregår i en barnebok som i all hovedsak består av bilder... men likevel. Jeg soler meg i glansen så lenge det varer.

På plakaten for denne uken står jobb, arabiske gloser og prison break. Én venn kommer tilbake fra utlandet mens en annen pakker kofferten og reiser på fire ukers ferie. Jeg syns det er fint at folk overlapper hverandre slik at jeg slipper å være helt viggo her i Tel Aviv. I nær fremtid kommer også en ekskjæreste hjem fra utveksling i New York, noe jeg prøver å tenke så lite på som mulig. Snart skal dere få høre om pinlige stevnemøter jeg har vært på for å distrahere meg selv fra å tenke på nevnte faktum. Det er bare å glede seg.