Et lite stykke Norge

Lørdag morgen, sol inn gjennom vinduet og fuglekvitter i luften, men jeg våknet likevel med en følelse av melankoli og rastløshet. En merkelig blanding. Men før jeg rakk å dykke dypt ned i mine egne tanker, tikket en melding inn på mobilen min. En venn som skrev at han var i et merkelig trist humør, ville jeg kanskje være med til Neve Tzedek og spise lunsj i solen? Venner som er tunet inn på samme kanal som meg stort sett hele tiden er det fineste jeg vet.

Neve Tzedek er Tel Avivs eldste jødiske nabolag, og selv om gatene der er de fineste i hele byen, så drar jeg dit så godt som aldri. Det blir litt samme greia som med Skibladnern hjemme på Hamar. Båten er Mjøsas turistattraksjon nr. 1, men jeg har aldri vært ombord. Det er lett å glemme å være turist i sin egen by.


Vi dro til Neve Tzedek. Vandret rundt, snakket om livet, kjente på den uvanlig kjølige, klare luften, tok dype åndedrag. Vi snakket om hvordan været plutselig kjentes ut som været hjemme i Nordeuropa, i Norge, i Finland. Vi delte hjemlengsel på en generell måte.

Så, helt plutselig, fant vi tre bortkomne bergensere sittende på en fortauskafé. Jeg skjønte først ikke hva slags språk det var jeg hørte, men da jeg forsto at byen e Berrrgen og laget e Brrrann, så måtte jeg jo bort og si hei. Det hele resulterte i en helg i festlig norsk selskap. Jeg viste guttene utelivet i Tel Aviv, stranden og min norske venninne Tale. Bedre medisin mot melankoli og hjemlengsel kan umulig finnes.





Vi drakk pils til bølgeskvulp, og plukket skjell og mini-konkylier i fjæra. Og plutselig oppdaget jeg at pokkern. Det er noe med norske gutter. Noe fint og varmt og koselig som de israelske guttene ikke har fått helt taket på. Rutete skjorter, hettegensere, blått blikk og en forkjærlighet for vorspiel og nachspiel. Og mødre hjemme i Norge som ringer og lurer på om de har det bra. Det bor noe bra i norske guttehjerter, rett og slett. Noe som minner meg om brunost, ullgensere og langrennski. Eller kanskje det rett og slett er noe som taler direkte til norske pikehjerter. Da særlig de som bor langt bortenfor berg og blåne blant temperamentsfulle, utadvente israelere. Åh, milde moses. Jeg savner Norge.