Fin, kremhvit sommerkjole, sorte pumps, bølger i håret. Stor og livlig fest på et tak midt i Tel Aviv, festkledte studenter fra hele verden blant varmtvannsbeholdere og solcellepanel og ingen sitteplasser. Å bli sjekket opp i dokø av en høy fyr med de utroligste sjekkereplikker, og å avslå så frekt og freidig at de andre i køen jubler, klapper og gir high five av respekt. Mørk nattehimmel over oss, hvit murpuss under oss. Å stå slik i selskap med venner som skal reise, flytte, forlate, dra, og se klokken hoppe fra 01:59 til 03:00 og vite at nå, nå er det offisielt sommer, og ensomhet er uansett verst om vinteren.
I går da jeg var ute på et arrangement som representant for ambassaden, ble jeg tatt for å være en 17 år gammel skole-elev av en 16 år gammel israelsk gutt. Han var, så vidt jeg vet, til og med edru. Hei hei, hvem er du, sa han. Jeg kommer fra ambassaden, sa jeg. Øhhh... sa han. Øhhh... er du liksom... liksom VOKSEN?!? Ja, sa jeg. Jeg er voksen.
For det er jeg jo. Voksen altså. Så voksen at jeg blir litt stresset over at jeg enda ikke vet hva jeg vil i livet. Så stresset at jeg får pustevansker når jeg leser artikler og undersøkelser på nettet om språk og språkutvikling hos barn og i innvandrermiljøer og i Norge generelt og kjenner det langt inne i hjerterota og i mellomgulvet at jeg brenner for dette, språk og sånt, på samme måte som mine medstudenter brenner for historie. Tenk om jeg har valgt feil. Nå har jeg hørt at det aldri er for sent å skifte studieretning, og det er jo godt å vite at hvis jeg plutselig en dag sitter på skolebenken igjen med studenter som er kanskje 8 år yngre enn meg, så kommer jeg til å gli rett inn med mitt unge, 17årige fjes.
Sånn er dagene i livet mitt for tiden. Jobb, stress, angst for fremtiden og fest på taket. Ellers har jeg allerede begynt å glede meg grenseløst til mai måned, for da kommer Pappa, Bente og Eila på besøk. Merker det kribler litt i magen når jeg tenker på det :)
Forresten er det i dag og i morgen 2 timers tidsforskjell mellom Israel og Norge, i stedet for den vanlige ene timen. Sprøtt.
Bilde herfra.
Bilde herfra.
1 kommentar:
å sprøtt med den tidsforskjellen.
Og så er det egentlig koselig å bli tatt for å være 17.
Barnebarnet til Ann Sunniva på Kvitfjell fikk jo hakeslepp da hun hørte at jeg er gravid, og at jeg har kjæreste og alt. Hun spurte bare Kari og Ann Sunniva om de ville ha kaffe, for Maja,Johanne og jeg var nok småjenter for henne. :)
Legg inn en kommentar