Crazypants fyller år

Året er 1991, måneden april. Jeg, en liten sneip på 6 år, står på tå ved siden av en sykehus-seng og strekker hals for å virkelig få sjekket ut den nye babyen som mamma holder i armene. Babyen er knøttliten og helt rød i ansiktet. Hun har bittesmå fingre med miniatyrnegler, og hun har klort seg i ansiktet med dem. Hun har helt lik tommel som mormor, tenker jeg. Dette er den splitter nye søstra mi. Jeg er allerede storesøster til to, så man skulle kanskje tro at jeg var vant med opplegget, men det magiske og uendelig spennende ved å få en ny lillesøster er like overveldende som det alltid har vært. Hva skal hun hete? Og kan jeg egentlig få holde henne? Jeg får lov. Vi klatrer opp i senga, Kine, Jørgen og jeg, og jeg får holde babyen mens vi smiler til kamera. Over natten har alle gode ting, som er tre, blitt til fire. Fra nå av er vi et firkløver. Hele verden lukter baby.

I dag fyller den lille babyen med de bittesmå fingrene 19 år. For meg føles det helt sprøtt. Jeg husker jo scenen fra sykehuset som om det var i går. Etter at vi hadde kalt babyen Kaja i ganske mange uker, ble det bestemt at hun skulle hete Johanne. Jeg var misfornøyd med navnevalget i begynnelsen, men nå går det greit. Johanne selv insisterte en stund på at hun het Johannes, men nå har hun slått seg til ro med at det er Johanne hun heter. Hun har vokst siden den dagen på sykehuset, og er blitt en tøff, fin, vakker og bra ung dame. Fornuftig er hun også, hun vet til og med å passe seg for løver.

Johanne, mi skjønne, gratulerer så mye med dagen! Jeg håper du får en fantastisk fin dag, og så snart Island slutter å spy aske, kommer det bursdagsgave i posten, jeg lover.