I dag har jeg levert en oppgave som har vært som en klamp om foten siden gudene vet hvor lenge, og nå føler jeg meg lett som en fjær. At det kan kjennes så deilig å levere inn en stakkars oppgave er jo helt utrolig. I går kveld, mens det enda gikk an å puste, feiret jeg med å benke meg i heimen med brødskiver med brunost fra Norge, og Skrollan, Ruskprick og Knorrhane på DVD.

For en søt film! Jeg elsker Vi på Saltkråkan, selv om Tjorven i grunn er en litt irriterende unge. Likevel, noen ganger er hun kul og tøff også, som da smuglerne Ruskprick og Knorrhane vil ha tilbake sigarettene de har smuglet og som ungene har gjemt i et naust. Tjorven stiller seg bredbent i døra og sier nehei, sigarettene får dere ikke, hvorpå Ruskprick blir sur og irritert:
Ruskprick (tramper barnslig i bakken): ÅH! Varför finns det barn?!?
Tjorven: Och varför finns det smuglare, DET skulle jag villa veta!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar