Birmingham snapshots

Dette er Harborne, stedet der Neil bor. Man kan hoppe på en av de mange røde dobbeldekkerbussene og være midt i sentrum av Birmingham på ti minutter. Det er praktisk og fint. Jeg blir aldri lei av å sitte i 2. etasje og se hustakene fly forbi, hvorfor har vi ikke sånne busser i Norge? Ved buss-stoppet jeg pleier å gå av når jeg har turet inn til byen ligger det et krigsminnesmerke, en liten bygning med veldig forseggjort takdekor:

Neil hadde aldri vært der inne før jeg kom på besøk, sånn er det jo med turist-ting man har i nærmiljøet - jeg har for eksempel aldri kjørt med Skibladnern enda jeg har bodd på Hamar nesten hele livet. Fordelen med å være turist, er at det er lov med ispauser flere ganger om dagen. Her er isdisken på et pannekakeri hvor vi kjøpte pannekake med sjokoladefyll, mmm...

Det har blitt noen runder på januarsalget selvfølgelig, pundet ligger på ni kroner og butikkene frister med sko til latterlig lave priser. Jeg har forelsket meg i et par i ekte lær, og har vært ute og prøvd dem på den bare asfalten ute på gaten i dag. Hvor trist er det ikke at de skal ligge nedpakket i esken sin helt til mai før jeg får brukt dem hjemme i Norge? Sukk...

Kjøpesenteret er bygget rett ved siden av denne fantastiske katedralen, og det gjør at sistnevnte ser nokså malplassert ut. Den er nydelig innendørs og kjempeimponerende utenpå:

Nå er de glade turistdager over, og den harde hverdagen er over oss atter en gang. Neil er på jobb og jeg sitter innendørs begravet i bøker om midtøstenkonflikten. Og sånn skal dagene være helt frem til helgen, da blir det nye eventyr. Kanskje skal de nye skoene mine ut og danse også, hvem vet?