Kunsten å "juksa litt"

Når man skal bake rundstykker fra bunnen av med mel og gjær og melk og elting og knaing og alt som skal til, så har man to valg. Man kan enten stole på det den ikke så lite rikskjente Ingrid Espelid har skrevet sort på hvitt i den blårutede oppskriftsboka, at gjæren skal blandes ut i varm væske, og at dette gjelder både tørrgjær og fersk gjær, og så tilsette de tørre inngrediensene og få dette resultatet:

Eller man kan stole på det en matsnobb fra England sier, nemlig at tørrgjær alltid skal blandes inn i de tørre ingrediensene (som mel og salt), helle væsken oppi litt etter litt, og få dette resultatet:

Man kan altså velge helt selv om man vil ha bittesmå rundstykker med samme konsistens som en gråstein, eller mellomstore, gyldne og luftige små herligheter som omtrent smelter på tungen. Vi lever jo i et fritt land vet jeg.