99 av 100

Universitetet i Tel Aviv er ikke som andre universiteter. Sikkerhet prioriteres på høyt nivå og ingen slipper inn på området uten at vakten ved porten har sjekket innholdet i eventuelt medbrakt sekk/veske. (Se “kontrollposten” på bildet over)

Inne på selve området finnes væpnede vakter i sivil, jeg satt og spiste lunsj i en trapp her om dagen og plutselig så jeg at han jeg satt ved siden av hadde en pistol stukket ned i buksa. Altså sånn på sida vet dere. Selv om jeg er klar over at jeg bor i Israel blir jeg liksom aldri vant med at folk har våpen. Det er litt uggent syns jeg. Dere som deler min sjebne og er født og oppvokst i trygge, rolige Skandinavia skjønner sikkert hva jeg mener.

I går kveld så jeg nyheter på hebraisk, de viste masse bilder og filmklipp som dere ikke får se hjemme i Norge. I slutten av sendingen sendte de små filmklipp av familiene til de soldatene som ble drept den dagen, videoklipp der slektningene ga uttrykk for sorgen osv. Ganske spesielt å se...

Det er sprøtt å være i et land som er i krig når man ikke merker noe til den selv. Alle her kjenner noen som er i krigen. En venn av meg fra CISV Israel ble tilbakekalt til millitæret og er i Libanon akkurat nå. Seks andre venner av meg fra CISV Libanon har måttet flykte fra landet sitt, de har dratt til Frankrike, Dubai og Jordan. Selv om jeg ikke merker noe til krigen selv angår den meg, vennene mine. Det er en merkelig situasjon å være i, med venner på begge sider av krigen. Jeg vet veldig lite om hva som foregår, men jeg tvinges til å ha en mening om det likevel. Takk Gud for våpenhvilen, vi får se hvor lenge det varer.

For å snakke om noe helt annet: jeg har endelig fått min søte hvite macbook, også kalt Kåre Kompjuter, og nå kan jeg ENDELIG skrive æøå igjen! Jeg regner med at dere der hjemme er like glad for det som jeg er.

Snart har jeg internett også hjemme i leiligheten, og jeg oppfordrer dere alle til å skaffe dere skype sånn at vi kan snakke sammen helt gratis! Sjekk det ut på www.skype.com. Du også, bestefar! :)

Videre kan jeg fortelle enda en gladnyhet: jeg fikk tilbake resultatene på prøven jeg hadde på torsdag, og jeg fikk utrolige 99! Av 100 mener jeg. 99!! Jeg feirer med en iskaffe og et stort glis :)

Jeg blir forresten fremdeles veldig gla for mail og brev og smser og alt sånt, det er bare å skrive i vei!

En liten hilsen til den eneste jeg kjenner i Norge som snakker hebraisk:

Shalom, Bente! Ma shlomech? Hakol beseder? Ani sababa. Ani achshav be Tel Aviv. Be Tel Aviv yesh shemesh:) Ani ochelet glida ve shota ice coffee. Ani ohevet et Israel ve et Tel Aviv. Leitraot!


Der kan dere se, og det bare etter en liten uke!