Tull i leiligheten

Jeg deler leilighet med to jenter. Den ene heter Ella og er 28 ar gammel, den andre heter Yael og er 23.
Leiligheten vi leier har en stor stue, stort kjokken og tre soverom. Det ene soverommet har eget bad og et slags bittelite kjokken, og inngangsdor fra gangen mellom leiligheten og utgangsdora. Man kan kanskje kalle det en liten hybel. Jeg bor i hybelen, men i kontrakten min star det at jeg leier en fireroms leilighet og at jeg kan bruke hele leiligheten.

I Yael's kontrakt star det at den som bor i hybelen ikke har lov til a bruke resten av leiligheten annet enn nar minst en av de to andre som bor i leiligheten er hjemme. Derfor laser hun doren og krever at jeg banker pa nar jeg vil inn. Hun har skiftet las og jeg har ikke fatt nokkel. Dette betyr at jeg er utestengt fra min egen leilighet. Jeg far ikke vasket klar nar jeg vil, jeg far ikke sett tv eller brukt internett, ei heller skrudd pa varmtvannsbeholderen og derfor dusjer jeg i kaldt vann. Jeg er ikke sa stor fan av Yael.

Ella bor midt oppi denne kontraktskonflikten og lar vare a lase doren slik at nar hun er den som forlater leiligheten etter Yael, sa kan jeg bruke hjemmet mitt som jeg vil. Ella er kanskje den koseligste personen jeg noen sinne har mott, og alle dere som leser dette er koselige mennesker, sa det sier jo litt. Hun har tatt meg med til svommebassenget like ved der vi bor, hun vil ta meg med pa stranda og vise meg rundt i Tel Aviv, og i kveld lager hun middag til Guy og meg. Jeg er fan av Ella. Hun er danser og har oppvisning omtrent hver dag, og hun danser utrolige 5 timer i strekk hver kveld. Her en dag spurte hun om jeg liker a jogge... Ehm nei ikke sa veldig, gitt!

Hele Tel Aviv er full av flyktninger fra omradene nord i Israel for oyeblikket, derfor holdes det flere arrangementer og festivaler rundt i byen enn normalt. Alle hoteller og hosteller er fulle, og mange har hjemmet fult av slektninger som har mattet forlate hjemmene sine pga krigen. Bestemoren til Guy har flyktet fra Haifa og bor pa rommet til Guy, og moren til Ella har flyktet fra en kibbutz i nord og bor i leiligheten var.

Jeg regner med at mange av dere forventer at jeg skal skrive om krigen siden jeg tross alt bor midt oppi kaoset, men jeg vet ikke stort mer enn dere om hva som foregar. Som sagt sa er det helt rolig i Tel Aviv, jeg har ikke sett en eneste rakett. La oss hape det forblir slik. Uansett, ryktene om Jostein Gaarders innlegg i Aftenposten har nadd mine kretser her nede, og jeg har printet ut og oversatt sa som sa for Guy. Etter min mening har det han skrev blitt blast opp noe vanvittig, og her nede sier de at Gaarder er rasist, nazist og hva det matte vare uten at de har lest originalteksten en gang. Den er jo pa norsk, ikke akkurat et verdenssprak...

Jeg haper alt gar bra med dere der hjemme, jeg tenker pa dere hele tiden og savner dere veldig, sarlig nar jeg sitter sammen med familien til Guy og spiser middag og alle snakker hebraisk hele tiden. Jeg savner middagene hjemme i det gule huset, jeg savner a kunne skravle i vei pa norsk med dere skravlebottesosknene mine.


Nar kommer dere pa besok?

Mie