Harkelyder og Hurra for deg

Først av alt: gratulerer med 50års dagen, Onkel!!! Jeg hørte om festlighetene de hadde planlagt, håper de satte smil på deg :D

Selv våknet jeg i dag til et “happy birthday, breakfast is ready!”. Jess, jeg fyller 22 i dag og fatter ikke hvor tiden ble av. Dere som er yngre enn meg kan le av meg fordi forrige setning bekrefter at jeg offisielt har blitt gammel, og dere som er eldre enn meg, onkel Dag for eksempel, kan le av meg fordi dere vet at jeg om tjue år kommer til å skjønne enda mindre av hvor tiden ble av.
Uansett, tusen takk for alle bursdagshilsningene! Det varmer, særlig når man er så langt unna norske flagg og “hurra for deg” :)

Jeg er på besøk hos foreldrene til Guy og prøver hardt å forstå hvorvidt de, Guy og venneparet de har på besøk krangler eller om det er en vanlig samtale som foregår rundt stuebordet. Hebraisk er som et fyrverkeri uansett, hevede stemmer og harkelyder forekommer tidt og stadig uten at det trenger å være fare på ferde. Jeg har for tiden lav toleranse for omgivelser hvor jeg utsettes for hebraisk mer enn fem minutter av gangen, og særlig high-pitched voices gir meg usynlige rykninger i hjernebarken. Det er akkurat som om hjernen er mett, jeg vet at for eksempel MAJA vet godt hva jeg mener.
I går var jeg på et CISVmøte hvor alle snakket hebraisk i en og en halv time i strekk, og jeg hadde mest lyst til å kutte av meg ørene for å slippe maset. Kanskje det er normalt å ha det sånn etter en måned borte fra fedrelandet og modersmålet, eller kanskje ikke. Her er det uansett bare å bite i det sure eplet i blant, og det gjør jeg så ofte jeg må. Jeg stresser ikke, jeg bare putter fingrene i ørene av og til. Eller sier at jeg må en tur på toalettet litt oftere enn normalt.

Det er en merkelig følelse å være utenlands uten å vite at “ja ja, hvordan det enn går så skal jeg hjem til Norge om noen dager”. Rart å slippe turistpresset om å sende postkort og kjøpe suvenirer til familie og venner, rart å ikke være konstant på shopping. Det eneste jeg har kjøpt her nede siden jeg kom er en ordbok og ting man trenger i en leilighet. Oppvaskbørste og svaber, for eksempel. Ikke akkurat innkjøp som revolusjonerer annet enn livet på badet og kjøkkenet. Forresten, jeg kjøpte en kompjuter. Men herregud det teller ikke som turist-ting da.

Men tilbake til bursdagspratet, de tar godt vare på meg her nede så ikke fortvil. Guy tok meg med til en humusrestaurant for å spise lunsj, og der ble jeg overrasket av Shay, den israelske lederen fra CISVleiren i fjor! Jeg hadde ikke sett ham siden påske for siden jeg kom hit har han vært opptatt med å krige i Libanon. Det var koselig å se ham igjen, men sprøtt å høre alt han hadde å fortelle fra krigen. (Jeg ser for meg at jeg kommer til å blogge mer om dette siden).

I kveld skal vi ut å spise har jeg blitt fortalt, og i morgen skal jeg på overraskelsesutflukt med Guy. Jeg har mistanke om at han planlegger å ta meg med til Dødehavet. Det er helt okei, faktisk, å bli 22 mens man er i Israel :)