Et helt nytt bloggested

Dette er et bilde jeg liker, og derfor putter jeg det inn her. Det er en fabrikk man kan se på vei til Jerusalem, og jeg liker at den ser ut som en utrolig heftig godterifabrikk når den egentlig lager asfalt. Dette må være den kuleste fabrikkbygningen i verden, bare se på alle rørene og duppedingsene. Ren magi spør du meg.

I dag kom dagen da mitt prøvemedlemskap på .mac gikk ut, og hvis jeg vil fortsette å blogge på Apple sitt område må jeg betale mange penger og det sier seg jo selv at det ikke er så veldig aktuelt. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å trenge alt det fancye man får ved å bli evig .mac - medlem og dessuten funker denne siden helt fint, noe jeg vet pga av Maja og en amerikansk dame jeg ikke kjenner som studerte i Haifa i fjor. De to har forresten så vidt jeg vet ingenting med hverandre å gjøre, men de har begge blogget i lange baner på nettopp dette bloggestedet. Det samme har forresten Lars Harald. Hei, Lars Harald!

Høsten har visst kommet til Israel, og den er omtrent som en god norsk sommer. Dere vet, med sol nå og da, litt regnversdager med vind noen lune overskyede dager innimellom. Om dagen er temperaturen 25-28 grader, og om kvelden rundt 20-23. Jeg har jo selvfølgelig blitt vandt til varmen og derfor fryser jeg på kveldene hvis jeg ikke har på lange bukser. For en svekling jeg har blitt, hvordan skal det gå når jeg kommer hjem på ferie i januar? De som møter meg på flyplassen blir nødt til å ta med en termodress.

Ja, for det ser ut til at jeg kommer hjem et par uker i januar. Jeg har ikke juleferie for jul feirer man såvisst ikke her nede, tenk det. Midt i det hellige land og alt, bare kilometer fra der selveste Jesus ble født i en stall, men ingen juleferie. Det rimer ikke. Men når jeg tenker over det så har jeg eksamensperiode 1.-4. januar, så det er kanskje ikke så lurt å reise hjem for å feire jul og nyttår uansett. Men i januar, da kommer jeg! Og da håper jeg mange er i Hamar/ Oslo - traktene sånn at vi kan møtes og ha det gøy.

Det er fint å ha begynt på skolen selv om alle de andre kjenner hverandre fordi de har bodd sammen i tre måneder på internatet og jeg blir en ekte outsider som ikke kan le av internspøkene og highfive med de høylytte amerikanske guttene i timen. Innimellom møter jeg nemlig koselige og til og med gøyale folk og det er alltid fint å møte noen av de jeg gikk i klasse med i sommer. Dessverre roter jeg fremdeles med romnummer og går feil hele tiden, også jeg, da, som HATER å komme for sent! Her om dagen kom Tini og jeg bittelitt for sent til Introduction to Islam og professoren bare: my class begins fifteen past and its impossible to get lost around here. Jeg tror ikke han skjønner hva det vil si å være helt ny på et forbannet stort universitet.

Fordi jeg liker å være med Tini, og fordi jeg skulle ønske at jeg kunne tilbrakt mer tid med henne og de andre jeg har blitt kjent med, leker jeg med tanken på å flytte inn til sentrum av Tel Aviv. Det er jo der alt skjer, og der alle bor. Jeg er redd jeg har blitt litt isolert, jeg bor langt borte fra alle andre og det er jo som kjent livsfarlig å ta buss. I hvert fall har jeg lovet et titalls mennesker hjemme i Norge at jeg ikke skal ta buss her nede. Til informasjon kan jeg si at jeg tror ikke det er så mye tryggere å ta taxi, ville DU ha sittet på med denne sjåføren?



Ja, han leser virkelig avisen mens han kjører.

Nå må jeg gå, for vi skal på fest i Benyamina en times kjøretur nordover, og jeg må selvfølgelig hjem og skifte først. Bare så dere vet det så er kommenteringsmulighetene her i denne bloggen åpen for alle, det er bare å trykke på "comments" rett under innlegget og skrive i vei.