הסיפור של הפלפון

Det endte selvfølgelig med at jeg ikke skrev en enste setning om mobiltelefonens historie i går, og derfor sitter jeg i sengen og drukner i lekser i dag. Hva er vel bedre i en sådan stund enn å skrive litt i bloggen? Få ting spør du meg.

Akkurat nå har jeg på meg strømpebukse, joggebukse, singlet, langermet trøye og en unødvendig stor og romslig hettegenser. Ja, og et par slitne ullsokker jeg fikk låne av Guy. Hvorfor forteller jeg dette? Fordi jeg syns det er på tide at en ekte viking som jeg, en hardbarket nordmann som bokstavelig talt har vært ute en vinternatt før,
en gang for alle slår hull på myten om at det aldri er kaldt i Israel. Bare se på bildet over. Det er ikke bare sol å finne her nede faktisk. Dette har vært et tema før i bloggen, og jeg lover at dette ikke blir siste gang. Dere der hjemme i Noreg skal prise dere lykkelig for panelovner, vifteovner, vedovner, peiser og sånne ovner som står midt på gulvet og har olje i seg. Jeg tror det er olje de har i seg. Uansett, pris dere lykkelig! Dere skal også være takknemlige for at dere har trær å ta av og derfor har panelgulv og slipper å skli rundt på iskaldt steingulv vintern gjennom. For ikke å glemme tykke vinterdyner. Jeg sover stiv som en pinne under et laken men heldigvis har jeg mormors lappeteppe med fra Norge og det hjelper litt. Først var jeg flau over å være kald her midt i midtøsten blandt alle palmene, men så kom jeg på de tingene nevnt over, som har størsteparten av æren for at vi nordmenn overlever vintern i Norge. Disse tingene finnes ikke her, i hvert fall ikke i umiddelbar rekkevidde, og da er det ikke rart jeg blir syk og bare sutrer og klager. Gjett hvor kaldt det er på universitetet som ikke har system for oppvarming i det hele tatt. Jeg bare hutrer meg gjennom timene og prøver å la være å sitte med jakken på, for som dere vet blir det ekstra kaldt å gå ut etter å ha sittet inne med full påkledning. Først var det for varmt og helt plutselig ble det bare kaldt. Er det ikke natt i Norge så er det natt i Tokyo.

Nå setter eksamensperioden inn her nede, og hver uke fra nå av har jeg såkaldte midterm exams. Den første er på torsdag, i skriftlig hebraisk, og det blir spennende å se hvordan det går. I dag lærte jeg hvordan man sier ting i fremtidsform, og da er det liksom ikke grenser for hva vi kan prate om i timen. Alle bare legger ut om sine drømmer for fremtiden og sier at de vil bli presidenter og statsministre og forskere. Alle her skal enten redde verden eller Israel, bortsett fra et par amerikanske og tyske jøder (!) som bare skal redde Palestina. Mange tenker tydeligvis :rädda joppe, død eller levande" - taktikk i sitt redningsarbeid. Spørs om det er en særlig lur taktikk. Jeg har uansett ikke helt bestemt meg for hva jeg vil redde enda, først av alt vil jeg prøve å redde meg selv fra å fryse ihjel.

Jeg glemte å si mellom all sytingen at jeg er veldig gla for at det ikke er våt snø i gatene her. Å, så gla jeg er for det.

Når jeg skriver at nordmenn klarer seg i vintern så mener jeg alle som bor i Norge og sliter seg gjennom snø og minusgrader uavhengig av hudfarge, religion, etnisitet og opphav. Jeg har fulgt med på debatten hjemme hvor Norsk Språkråd har fått gjennomgå og for å ungå forvirring har jeg herved forklart meg.

Nå er det tid for varm te og en stille og rolig kveld hjemme på rommet med 30 sider om Islam og 25 om Palestinas historie, for ikke å snakke om alle glosene og den heftige stilen om mobiltelefonens historie. Visste dere at mobiltelefon heter "pelefon" på hebraisk? Er ikke det et søtt ord spør bare jeg. Forresten betyr "pele" "wonder", og det er i hvert fall søtt. Wonder phone, liksom. Telefonen som er et under. Snakk om språkråd som vet å ordlegge seg!