Hvorfor må alle innlegg ha tittel?!!?

I går var det 4. november og elleve år siden Yitzhak Rabin, daværende statsminister i Israel, ble skutt drept midt i Tel Aviv. I den anledning var det minnemarkering på plassen som nå heter Rabin square, og utrolige 100.000 mennesker møtte opp. Uheldigvis var jeg ikke en av dem, dette av flere grunner. For eksempel regnet det, og alle talene etc var på hebraisk. Klok av skade valgte jeg å bli hjemme for å slippe å kjede meg og bli klissvåt i flere timer, og det angret jeg egentlig litt på da Guy kom hjem og sa at det hadde vært fantastisk. Like etterpå begynte Guy å hoste og harke og nyse og snufse og da kjente jeg at jeg ikke angret så veldig allikevel.

Det er uvær fremdeles i Tel Aviv og omegn, vinden uler som en ulv og blåser inn på kjøkkenet til Guy og river ned alle lappene som henger på kjøleskapet. Det kjipeste med vinter (eller høst da) i Israel er at husene ikke er isolert, og det er ikke vanlig med panelovner og den slags. Jeg er kaldere her enn jeg pleier å være innendørs hjemme om vintern, enda det ikke er kaldere enn kanskje 17 grader ute. Eller kanskje dette er ren løgn og noe jeg sier fordi kroppen min har akseptert klimaendringene og derfor synes at 28 grader er behagelig kjølig. Det får vi heldigvis aldri vite, eller kanskje vi får det når jeg kommer hjem en kald vinterdag i januar. Det blir nok festlig å se.

Jeg har forresten en tilståelse å komme med. Etter mang en pinlig stund ved måltider hvor det ble servert humus bestemte jeg meg for å gå aktivt inn for å akseptere og kanskje med tiden til og med lære meg å like denne så overdrevent populære retten. Og hvem skulle vel tro at det kom til å funke? Ikke jeg i alle fall! Tidligere skrev jeg her i bloggen at humus smaker som bitter sand, og nå ser jeg meg bare nødt til å trekke denne uttalelsen tilbake. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men nå liker jeg plutselig humus. Ikke nok med det, jeg tar meg selv i å dagdrømme om humus for eksempel i en kjedelig hebraisktime, eller midt på gaten på vei til banken. Jeg, som hatet humus heftig og intenst vil plutselig ha humus morgen, middag og kveld. Hvordan skal det gå når jeg flytter hjem til Norge og må nøye meg med billig humus-kopi fra kebabsjappene i Oslo?

For å skrive om noe annet før jeg blir så sulten at jeg må gå og kjøpe humus: i dag har jeg skaffet hustelefon! For en gledelig nyhet for alle dere der hjemme som synes det er for dyrt å ringe til min mobiltelefon og ikke helt har fikset dette med skype. Fra onsdag av blir jeg å treffe på en utrolig umoderne og diger hustelefon som en telefonfyr forhåpentligvis har innstalert på rommet mitt mellom to og fem samme dag. Jeg har ikke nummeret enda, men så fort jeg har det blir det naturligvis lagt ut her. Nå ser jeg fram til lange og trivelige samtaler med dere alle!

Nå må jeg gå og skrive noen sider om mobiltelefonens historie til hebraisktimen i morgen. Det blir nok en tidkrevende affære siden jeg må slå opp annethvert ord fordi jeg aldri husker hvordan man staver ting på dette språket. Håper dere har det fint og varmt i husene og leilighetene deres hjemme i Norge, eller på rommene deres i for eksempel Japan og Wales!