Sjisgottelu!

Det er kulturkræsj i leiligheten, og akkurat nå er det i ferd med å ta helt av. Jeg bor her med Ella og Sharon, det er vi tre som betaler husleien, men de siste ukene har den serbiske kjæresten til Ella bodd her også mens han venter på å få leilighet av klubben han spiller for. Han betaler ingenting.

Som jeg smertelig fikk erfare her om dagen føler denne kjæresten seg svært så hjemme her. Han bruker leiligheten akkurat som han vil, og det er for så vidt helt ok men vanlig folkeskikk ville kanskje være å prøve å ikke rote så alt for mye av hensyn til de andre som faktisk betaler husleien, evt å ta på seg en bokser før man velger å gå inn i stua, men alle er vi preget av vår egen kultur og det klarer jeg til en viss grad å finne meg i. Allikevel er det slitsomt å være den som må jekke seg og leve etter kulturell sensitivitets - prinsippet hele tiden. Det er ikke bare jeg som føler det sånn.

I dag kokte det tydeligvis over for Sharon. Mens jeg skriver dette står Sharon og Petja, som kjæresten heter, på kjøkkenet og skriker til hverandre. Det ser ikke ut i leiliheten, klær over alt og vasken er full av oppvask som lukter vondt. Sharon skrek først at han orker ikke å leve sånn lenger. Petja beljet tilbake: "hva er problemet?!!? Ella kommer snart hjem og rydder opp rotet mitt, ta deg en bolle og slapp av!! Når du får deg ei jente kommer hun til å rydde for deg også!!!" Jeg trodde ikke mine egne ører, og det gjorde ikke Sharon heller, snakk om kulturkræsj av dimensjoner. Dere husker forresten kanskje hva jeg sa om Petjas to meter og fem centimeter, og da kan dere tenke dere hvor tøff jeg følte meg da jeg sto på kjøkkenet og skulle være på Sharons side. Sharon er ikke så veldig høy han heller. Til slutt ble det hele så latterlig at jeg bare trakk meg tilbake til rommet mitt og overlot kranglingen til testosteronbomben og salsamannen. Ufrivillig deler vi leilighet med verdens største baby. Hvordan skal dette ende?

Ellers i dag har jeg skulket skolen og gått tur i regnet, ganske koselig faktisk. Jeg har også fått kort av Maja, tusen takk! Post er noe av det beste jeg vet, og det er så bra med venner som skjønner det.

I dag prøvde jeg å betale en regning i nettbanken, men fikk opp melding om at jeg ikke har lov til å utføre denne handlingen før jeg ber om tillatelse i banken. Hva trodde bankdamen jeg mente da jeg ba om å få nettbank? Hva er vitsen med en nettbank som ikke viser hva jeg bruker pengene mine på og heller ikke har betalingsfunksjon? Hvis det er noe i dette landet som irriterer meg mer enn postvesenet og behandlingen av palestinerne så er det banksystemet. Aldri har jeg elsket Sparebanken Hedmark så heftig som nå.

Det har gått tjue minutter og de skriker fremdeles. Hvorfor har ingen lært dem om innestemme og utestemme? Jeg velger å høre på Roxette kjempehøyt mens jeg utleverer mine samboere på nettet. Livet er herlig.