Lufthansa i hjertet mitt

I dag stresset mamma og jeg rundt og gjorde siste innkjøp av diverse bra ting som ikke er å få tak i nede i Israel, og det var i siste liten for det var jo i dag jeg skulle dra. Vi kjøpte gaver til Guy og foreldrene hans, og masse lomper, sjokolade, lakris og vestlandslefse, det var bare så vidt vi fikk lukket kofferten til slutt. Da alt var klart bar det til stasjonen hvor jeg vinket hadet til Jørgen, Trond og mamma og slang meg på toget sammen med Kine, Johanne og Linus. Det ble en skikkelig kul togreise, Linus underholdt og alt var fryd og gammen helt til vi kom frem til Gardermoen og jeg fikk slengt en fet regning i trynet pga 11 kilos overvekt i bagasjen. Det koster nesten 2000 kroner å ha med seg for mye brunost og julebrus, det er ran ved høylys dag spør du meg. Jeg ville nekte å betale men så var jeg ikke tøff nok og jeg lot være.

Johanne, Kine, Linus og jeg spiste en avskjedspizza på Peppes før jeg måtte gå, og så sa vi hadet og jeg sendte pcen min og den lille plastposen med små beholdere med flytende innhold gjennom sikkerhetskontrollen uten problem. Jeg tuslet litt vemodig inn i taxfrien og kjøpte meg et par solbriller før jeg satte meg til å vente ved gate 38. Minuttene gikk og på skjermen sto det ingenting om boarding. Jeg tenkte at det måtte være ugler i Lufthansamosen men det har jeg jo blitt så vant til at det er så jeg smurte meg med tålmodighet og ventet. Og ventet. Tjue minutter før flyet skulle gå kom det endelig en dame i Lufthansauniform. Hun sa at avgangen var avlyst pga en teknisk feil. Frontruta på flyet var knust. Jeg tenkte at her er det universet som er ute for å spille meg et puss, og jeg latet som jeg tok det hele med knusende ro.

Alle måtte gå og hente bagasjen sin sa damen, så da gjorde jeg det. Etterpå måtte vi finne SAS-skranken i 2. etasje for å bli booket om til andre fly. Jeg fortet meg med å finne kofferten min og løp ut i ankomsthallen for å ikke havne så veldig langt bak i køen foran nevnte skranke. Da jeg kom til heisen oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta med sekken som jeg sjekket inn sammen med kofferten. Er det ikke typisk? Nå måtte jeg først prate med en dame ved informasjonsdisken, og hun låste opp en dør sånn at jeg kom inn i bagasjehallen for innenlandsflygninger. Så måtte jeg prate med en annen dame som satt bak en SASdisk og hun måtte først følge meg gjennom en koridor hvor SAS har sine kontorer, så ut i bagasjehallen og bort til båndet der sekken min lå, og til slutt måtte hun følge meg gjennom rød toll-sone fordi jeg hadde vært ute og kommet inn igjen og det er jo egentlig ikke lov. For. Et. Stress.

Da jeg kom til køen for å bli booket om var det ca 30 personer foran meg. Det tok tusen år, eller i hvert fall over en time, før jeg fikk nye billetter og et hotellrom. Nå sitter jeg på Rica Hotel ved Gardermoen og skal ta fly i morgen tidlig klokken ti på halv syv. Jeg må være på Gardermoen klokken 5 for å sjekke inn. Jeg har spist skinkestek og poteter til middag fordi det var gratis. Potetene knaset når jeg tygget dem, så lite kokt var de. Rica Hotel får pluss for god kake til dessert, og minus for resten av sørvisen.

Jeg lander i Tel Aviv i morgen ca klokken to, litt under 12 timer forsinket. Det vil jeg helst ikke tenke på. Jeg lukker øynene og tenker på alt det gøye jeg har gjort mens jeg har vært hjemme i stedet. Dere kan få se bilder av det i stedet for bilder fra Rica Hotel, for Rica Hotel er ikke verdt å ta bilde av. Leve Lufthansa!