Kong[l]e

Kongen har bursdag og sola skinner som bare det over Tel Aviv. Jeg håper det skinner bursdagssol for kongen hjemme i Norge også, men det ser jo dårlig ut. I hvert fall sier macen min at det er 9 minus og snøvær i Oslo akkurat nå. Her er det 23 grader. Kongen burde ta med selskapet sitt og komme hit.

I dag har jeg gjort noe jeg har gruet meg til i mange uker, jeg har nemlig holdt fremlegg for klassen på hebraisk. Lærerne sa: snakk om absolutt hva dere vil, og folk har lagt ut i det vide og det brede om besteforeldrene sine, hundene sine, reisene de har vært på (de i klassen min, ikke hundene), bursdagsfeiringer de har hatt osv. De siste to dagene har temaet i hebraisktimene vært holocaust og 2. verdenskrig, og han som holdt fremlegg i går snakket lenge og vel om konsentrasjonsleirene i Polen. Det var en rimelig trykket stemning kan man si, alle var kjempetriste og alvorlige og i en krok satt jeg og visste at snart skulle jeg opp og fortelle om da jeg var i Libanon og besøkte palestinske flyktningleirer. Igjen fikk jeg et "Ally McBeal-syn" og så for meg heftige raseriutbrudd fra krenkede medstudenter og da jeg kom til meg selv igjen tenkte jeg at det kanskje var like greit å la være. Jeg lot være å minne læreren på at jeg skulle ha fremlegg og slapp dermed unna. Det var i går. I dag var siste sjanse, så jeg tenkte at selv om vi hadde brukt to timer på å høre om hvor antisemittisk verden er i dag og hvor vanskelig alle jøder har det, så fikk det bære eller briste.

Jeg klarte meg fint. Hun i klassen som er aller mest radikal og vill i nikkersen gadd ikke høre på meg og la hodet på pulten og tok seg en blund like greit, så jeg slapp å forsvare meg for henne. De andre lyttet interessert, jeg syns jeg kunne skimte noen skulende blikk men stort sett gikk det bra. Læreren avsluttet dagen med å si at av alle land i midtøsten har palestinerne det best i Israel. Det vet jeg ingenting om, så mer har jeg ikke tenkt å si om den saken. Men det var det hun sa.

På vei hjem fra skolen fant jeg en kjempefin kongle på bakken under et tre, og jeg tok den selvfølgelig med hjem. Alle jeg møtte på veien så rart på meg og kongla og det var helt tydelig at de ikke skjønte vitsen. Men hallo, sjekk ut størrelsen. Dette er en sånn kongle som jeg tidligere bare har sett i "show-and-tell"-timene på steinern og på en hylle hjemme hos Erik. Og nå fant jeg en midt på gaten på en helt vanlig onsdag. Klart jeg måtte ta den med hjem, jeg hadde ikke noe annet valg. Så nå er jeg altså stolt eier av en megakongle. Det føles bra.Ellers er det fine dager for tiden. Jeg har avsluttende prøve i hebraisk i morgen, og på mandag begynner jeg på universitetet igjen. I år som i fjor er det et stress og et slit å skulle velge fag, men det får gå. Selvfølgelig er de fagene jeg vil ta på samme dag og til samme tid så uansett hvordan jeg vrir og vender på timeplanen så blir jeg nødt til å ta fag jeg egentlig ikke har så lyst til å ta. For jeg må jo ta fem fag i alt.

På fredag kommer som sagt Sigve til landet, og da blir det kanskje bloggings fra andre steder enn akkurat her jeg sitter nå. Kanskje Jerusalem? Kanskje Dødehavet? Tiden vil vise. Nå syns jeg dere bør ta dere en tur ut for å feire Kongen, han fortjener i det minste at alle tar seg en Lollipop i hans ære.