Uansett, siden Guy ikke fikk ha play station eller nintendo eller supernintendo eller gameboy eller noe som helst i den duren da han var liten, så har han nå vokst opp til å bli en ung mann med en unaturlig stor begeistring for netopp slike spillmaskiner. Ofte finner jeg han klistret til PCskjermen og internett på evig søken etter gode tilbud på for eksempel Playstation3, og da har han bestandig stjerner i øynene. Det er dyrt med slike spillmaskiner for den som ikke har penger, så da Elad (han kameraten til Guy som fikk prøve seg på jentesnus med mintsmak her forleden) nevnte at han var gått lei sin gamle playstation 2 var det en som ble gira. Det var Guy. Så nå sitter han her og spiller tennis og basketball og taxispill og er ikke til å få kontakt med vet dere.
Moralen er: gi ungene spillmaskiner og den slags mens de er små, så kan de kanskje få seg et liv når de blir voksne.Jeg har vært hjemme fra skolen i dag fordi jeg er sjuk, eller kanskje mest for å ungå å bli mer sjuk enn jeg allerede er, og mamma har lært meg at når man er borte fra skolen på dagen så får man ikke gå ut av huset og gjøre gøye ting på kvelden heller. Med mindre det gjelder noe viktig da, som fiolintime eller pianotime eller såntnoe. Så i dag skal jeg ikke ut av huset i det hele tatt egentlig, bare når jeg skal hjem til meg selv i kveld. For jeg er hos Guy for å få suppe og generell omsorg nå nemlig. Det er ikke noe særlig å være sjuk, bare på morgenen er det fint, for da får man jo sove lenge.
Okei der glemte jeg atter en gang at dette ikke er noen tankeblog men derimot en Israel-blog, dere får ha meg unskyldt. Kanskje dere vil se bilder av noen av de menneskene som jeg omgås med her nede? Dette er Sharon som jeg bor med:
På dette bildet er han i gang med å lage mat til meg, noe han i grunn gjør ganske ofte. Han er veldig god på grønsaksuppe og pastaretter, og han er kosher i matveien. Koshermat er en greie jødene driver med, de blander ikke melk og kjøtt for eksempel, og tilbereder ikke kjøtt og melk i samme kjele. Uansett, Sharon har egne tallerkener og bestikk i et eget skap på kjøkkenet. Ellers deler han på alt han har, han er særlig raus med godteri og Sprite (sprajt), og som dere ser også grønsaksuppe. På fritiden danser han salsa og er snart godkjent salsainstruktør. 
Her har dere Rosana, den jeg kjenner best (og liker best) på skolen. Hun er fra Brasil og kommer alltid for sent til timen fordi i Brasil "er det helt normalt å komme 15 minutter for sent". Hun har jo rett, det vet jeg fordi jeg har prøvd å styre en hel CISVleir sammen med en brasilianer i fire uker. Uansett, tilbake til Rosana. Rosana studerer til vanlig psykologi i Sâo Paulo og foreldrene hennes er fra Libanon. Her om dagen mens vi spiste lunsj på en kafé på universitetet, spurte Rosana en tilfeldig dame om hun kunne ta bilde av oss. Damen fikk mitt digitale kamera i hendene og skjønte ingenting. Hun løftet det helt opp til ansiktet, med linsen mot seg selv og skjermen mot oss, og jeg holdt altså på å få et bilde av øyet og nesen til en villt fremmed dame. Heldigvis klarte vi å forklare på hebraisk at hun måtte snu kameraet. Som dere ser hadde vi ikke akkurat med en fotograf å gjøre:
Fint at hun fikk med den hvite søyla til høyre der, i stedet for den tredje personen vi satt og spiste med. Nå husker jeg hvorfor jeg aldri pleier å be fremmede mennesker om å ta bilde for meg.I går spiste vi forresten lunsj på taket hos søstern til Guy, hun som bor i Yaffo vet dere. Her følger en haug med bilder som en avslutning igjen.
Oj nei helt til slutt her må jeg nevne noe jeg har glemt å si, nemlig at på fredag får jeg besøk av denne fyren: 
Han pleier ikke å se så full og rar ut, til vanlig er han faktisk ganske trivelig. Uansett, han kommer hele veien fra Norge for å henge ut med meg i det hellige land! Heia Sigve!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar