Å ufrivillig finne mandelen i grillmaten

Dette er nabolaget mitt.

Nå har forkjølelsen tatt meg igjen og jeg priser meg lykkelig for at jeg har kjøkkenhylla full av halspastiller fra Norge. Det er ingen her som liker lakris så jeg får ha doc-posen min helt i fred, det er fint. Jeg hadde kjøpt en pose med eucalyptus-doc også, men den er allerede borte for folk her nede sier aldri nei til et grønt sukkertøy. Nå er det Doc Original som gjelder, den med smak av lakris, anis, furunål, eukalyptus og mentol vet dere. Selv er jeg spesielt gla for at de tok med furunålsmaken, den minner meg om norske skoger og litt om juletre.

Nok fjas for i dag. Det må være febern som gjør det, jeg beklager. Denne uken har jeg igjen tilbrakt tid med jentene fra Brasil, og på onsdag introduserte de meg for tre venninner fra Panama. Jeg skjønner ikke et kvekk av det de sier, men alltid når de begynner å le av noe tar de seg tid til å oversette for meg, så det går fint. Jeg pleier å vente til det blir et hull i samtalen, og da stikker jeg inn en setning på
engelsk i håp om at de kanskje vil bite på agnet og fortsette samtalen på vårt lingua franca. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Selv lever de forresten i illusjonen om at de snakker engelsk hele tiden, i hvert fall omtrent 98% som hun ene sa her om dagen. Alle vi som ikke snakker spansk eller portugisisk vet at 98% heller er tiden de bruker på å snakke språk vi ikke forstår. Det at de andre i klassen tror at jeg er fra Argentina burde kanskje si dem noe.

Når vi snakker om Argentina; i går var Guy og jeg på argentinsk grillfest. Dere husker Andy, kameraten min fra CISV Argentina? Jeg har skrevet om ham før. Uansett, nå har han hatt bursdag, og i den anledning hadde familien til kjæresten kjøpt inn utrolige mengder grillmat og innvitert masse folk Andy ikke kjenner på grillfest i leiligheten. Familien til kjæresten hans er også opprinnelig fra Argentina, så i går ble det enda mer spansk på meg gitt. Nå vet jeg at jeg har lært mye hebraisk, for de gangene folk slo over til hebraisk skjønte jeg plutselig hva de snakket om. Spansk er fremdeles gresk for meg.

Det er stas å møte nye kulturer, og særlig stas er det å smake ny mat. I går spiste jeg helt vanlig grillkjøtt tilberedt på en Argentinsk grill, og det var kjempegodt. Uheldigvis for meg sa jeg ja takk til å smake på noe kjøtt ingen visste hva het på engelsk. Det så litt ut som kylling, så jeg tenkte at det ikke kunne være særlig ille. Så, akkurat da jeg satte tennene i kjøttet, kom den ene jenta plutselig på en kjempefin oversettelse. Hun pekte på halsen sin og sa: "du vet de kulene vi har i halsen, de som hovner opp når vi blir forkjøla? Det er kua sine sånne du spiser nå!"

Jeg vet ikke med dere, men jeg kan tenke meg få ting som er eklere å spise enn mandlene til ei ku. Maja vet sikkert om en rekke andre ekle ting, men mandler er blant mine topp 10 av usæle ting man kan servere på grillfest. Jeg kan forresten informere om at da jeg hadde puttet mandlene i munnen fant jeg ut at de hadde omtrent samme konsistens som brunost, og den konsistensen er bare ok når det er snakk om nettopp brunost. Neste gang skal jeg tenke meg om to ganger før jeg tygger på ting jeg ikke vet hva er. Grøss.

Jeg kan ikke avslutte bloggen på denne måten, så jeg setter inn litt bilder fra skogen i stedet. Guy og jeg fant en kjempefin skog da vi var ute på tur i går nemlig. Jeg liker skog.