Yom hastudent, Studentenes dag

Helt siden en gang i begynnelsen av mars har studentene ved universitetet i Tel Aviv, mitt vertsuniversitet, streiket fordi ledelsen ved universitet har økt studieavgiften. Alle forelesninger har vært avlyst siden streiken startet og universitetet har vært rimelig tomt for folk. Vi internasjonale studenter har undervisning som vanlig og har i mange uker hatt hele universitetet for oss selv. Det har vært helt greit egentlig, å slippe lange køer gjennom sikkerhetskontrollen om morgenen, og jeg har aldri vært fan av å komme for sent til forelesning bare fordi hundre andre studenter vil ha kaffe samtidig som meg uansett, så jeg har ikke lidd noen nød. Dessuten har jo forelesningene mine i poesi på språkfakultetet vært avlyst, og jeg har nytt godt av litt ekstra fritid.

De israelske studentene har gått i demonstrasjonstog og stoppet trafikken både her og der, ropt slagord gjennom roperter og hatt på like t-skjorter og veivet med plakater, og i går ble en hel gjeng arrestert på campus fordi en demonstrasjon gikk litt stokk over stein. Jeg var ikke der og fikk derfor ikke med meg opptøyene, men en venninne tok bilder og jeg fikk se muren av politifolk som omringet alle studentene. Noen studenter hadde stoppet en hel buss og klatret opp på taket på den og sjåføren og alle pasasjerene satt inni bussen og ristet på hodet. Jeg skulle ønske jeg var der. Nå skjønner jeg hvorfor hele kaféen foran universitetet var full av politifolk senere på dagen i går da jeg gikk forbi.

Nå har de som sagt streiket i mange uker, studentene, og derfor synes jeg det er litt ironisk når hele campus i dag er full av scener og øltelt og burgerstands og pannekakehus og smykkeboder og reklamefolk fordi i dag er "Studentenes dag". Forelesninger og eksamener har de gjort boikot av i mange uker, men "Studentenes dag", den skal de fremdeles ha! Egentlig er jeg fan, for etterpå skal jeg bort til universitetet igjen, møte alle jeg kjenner og drikke øl og spise pannekaker til langt på natt. Jeg kan feire meg selv med god samvittighet, for jeg har studert hver dag dette semesteret og slitt som en hest.

Her om dagen kom jeg på en kjempefin måte å lære hebraisk på, nemlig gjennom tegnefilm. Jeg leide både Løvenes Konge og Aladdin, og plukket faktisk opp flere nye og nyttige gloser, som foreksempel: "antilope" og "majestet". Jeg passer selvfølgelig på å bruke disse ordene så mye som mulig for å bevise at tegnefilmer må inn i språkundervisningen verden over. "Nå er jeg så sulten at jeg kunne spist en antilope", sier jeg. "Hadde jeg vært en majestet skulle jeg sovet lenge i dag i stedet for å gå på skolen". I fjor på denne tiden, da jeg slet med forberedelsene til muntlig eksamen i japansk, leide jeg Howl's Moving Castle og så den med japansk tale og norsk tekst. Det funket som bare dét. Her i Israel er det dårlig med norske undertekster så jeg slo til med hebraisk tale bare. Han der ånden i lampen snakker litt for fort for min smak, men ellers var det en fin opplevelse. Poenget er at tegnefilm er gøy. Bare se hvor mange kommentarer jeg fikk på forrige innlegg. Tegnefilm er det universale språk. Majestetisk spør du meg.