Fottur i nord

I dag har studentunionen tatt streiken til et nytt nivå og rett og slett stengt hele universitetsområdet. Alle portene er stengt med kjettinger og det henger plakater med sinte slagord over alt. Vi som ikke streiker fordi vi er internasjonale må ha alle forelesningene våre i noen slitne klasserom på internatet for ingen slipper inn på universitetet. Ryktene vil ha det til at hvis streiken ikke er over innen fredag så vil hele semesteret bli kansellert og de som trenger studiepoengene må ta semesteret om igjen i sommerferien. Jeg har ikke så veldig lyst til å gå glipp av sommerferie i Norge så jeg håper folk kan komme til enighet her snart.

Studentenes dag ble som jeg skrev i forrige innlegg feiret med brask og bram og ikke minst pannekaker på torsdag. Jeg var på campus hele kvelden og fikk blant annet overvære en konsert med en israelsk hiphopgruppe som heter HaDag Nachash, oversatt: Slangefisken, og det var kanskje den beste konserten jeg har vært på i mitt liv, litt fordi den var gratis og litt fordi folka i Slangefisken rett og slett lager skikkelig bra musikk, men aller mest fordi de har politiske tekster og kritiserer styret i Israel. Det er godt å se at en sånn gruppe kan være så populær her nede, for det er helt klart at styret i Israel fortjener kritikk på en del områder. La oss se noen bilder fra konserten:Samme kveld var det som dere kanskje har lest om i avisen en stor demonstrasjon i sentrum av Tel Aviv. En høy prosent av israelerne krever nemlig at Ehud Olmert går av som statsminister fordi det har kommet frem i en rapport at han gjorde store feil under håndteringen av krigen med Libanon i fjor sommer. Selv sier Olmert at han ikke har tenkt å gå av, og da blir det selvfølgelig opptøyer. Jeg leste i avisen at det var over 100.000 demonstranter og angrer litt på at jeg ikke dro inn til sentrum for å oppleve eventen, men noe sier meg at det kommer til å komme flere sjanser senere.

På fredag dro jeg på tur med universitetet igjen, denne gangen til nord i Israel. Vi bodde på et (klamt og ikke særlig bra) hotell i Tiberias og dro på dagsturer rundt omkring i naturen. I nord er landskapet langt mer fruktbart enn i sør, så i stedet for ørkenvandring som sist ble det skogstur på oss denne gangen. Vi var blant annet på tur i Golan, området som opprinnelig tilhørte Syria men som Israel okkuperte under 6-dagerskrigen i 1967. På et tidspunkt kunne vi se over grensen til Syria. Det var utrolig spesielt å se alle millitærbasene som var bombet sønder og sammen og nå bare ligger som ruinhauger midt i den frodige naturen. Før vi gikk av bussen tok guiden vår mikrofonen og sa: "dette området er fullt av landminer og ueksploderte håndgranater, så vær så snill å ikke gå vekk fra gruppen. Følg meg og vær forsiktig med å tråkke utenfor stien. Hvis dere ser noe "funky", si fra til lederen deres, hvis det er en bombe vil hun fjerne og ufarliggjøre den øyeblikkelig." Det er slike øyeblikk man er gla for at både jenter og gutter må i millitæret i Israel, alle lederne våre har vært soldater en gang og vet å handskes med håndgranater og annet funky materiale som man kan finne på en sti. Likevel må jeg innrømme at jeg var en smule nervøs. Den andre dagen nådde temperaturen 38 grader og det føltes litt som å gå på tur i en badstue. Alle måtte drikke vann hele tiden og det var forbudt å gå uten hatt. Jeg gikk bananas med solkremen og ungikk faktisk å bli brent, veldig gla for det. Denne bakken var spesielt slitsom i 38 varmegrader:På toppen fikk vi heldigvis kjøpe is. Mmm, is. Da vi kom hjem til hotellet viste det seg at hele Tiberias hadde problemer med vanntilførselen slik at det lille vannet man kunne dusje i var grønt og gult. Anna, min venninne fra Brasil, fikk desverre høre om dette først etter at hun hadde dusjet. "Oh, that explains why the water was green! I thought it was vitamins for the hair but I guess I was wrong".

Lørdag kveld feiret vi forresten enda en jødisk helligdag, nemlig "Lag Baomer". Jeg fikk ikke helt med meg historien men feiringen går i alle fall ut på at man tenner et bål og tar seg en fest. Vi tente et mega-bål, fikk lage våre egne pitabrød og fikk utdelt mars mellows og peppermynte-te. Noe av det fineste med å bo i Israel er at jødedommen er full av høytider og feiringer, noen ganger går det bare en uke eller to i mellom og det er stor stas.

Andre ting vi gjorde i løpet av turen som jeg ikke har bilder av var å bade i varme kilder som luktet svovel, og å padle nedover Jordanelven på gummiflåter som egentlig er ment for rafting i langt villere elvestrøk. Padlingen var kjempeartig selv om det ikke var særlig utfordrende, jeg datt uti og måtte svømme etter flåten sammen med tre veldig rare og nysgjerrige fisk, alle som kjenner meg kan se for seg hvor begeistret jeg var for akkurat dét. Jeg tror aldri jeg har svømt så fort og iherdig som jeg gjorde i Jordanelven den dagen. Nå har jeg forresten dusjet tre ganger siden badingen i de varme kildene og lukter fremdeles som et råttent egg. Det er sjarmerende skal jeg love dere.

Her er noen bilder fra en av de små elvene som leder uti Jordanelven:Og helt til slutt: her har dere meg inne i et hult tre: