Hyllest

På rommet mitt har det inntil særs nylig hengt en bokhylle. Da jeg flyttet inn her var den full av støv, nesten så mye at man skulle tro at den ikke hadde vært i bruk på hundre år. Jeg vasket den ned midt på natta og fylte den raskt opp med bøker, cder, bilder av familiemedlemmer og andre hylle-ting, og var lenge svært så fornøyd med jobben hylla gjorde. Nå kan dere sette på "time of your life" med green day og sjekke ut disse bildene:Hylla er ikke farlig, jeg slapper av.Senest i går tok jeg dette bildet av meg selv i det jeg sto rolig og avslappet rett under bokhylla. I dag sto jeg igjen rolig og fint foran bokhylla, hadde akkurat puttet alle matvarene jeg hadde kjøpt inn i kjøleskapet og så fikk jeg lyst til å se på tv. Jeg tok meg en yoghurt, satte meg ned i sengen og bare sekunder etter løsner bokhylla fra veggen og raser i gulvet med alle bøkene og cdene og bildene og boksene og gud vet hva. Jeg ser det hele i sakte film, det bråker noe så inni granskauen mye og når alt har blitt stille igjen finner jeg meg selv sittende i senga med hånden foran munnen og et kvalt gisp i halsen. Utover gulvet lå glasskår fra en asjett og en fruktbolle og forøvrig også cder, bøker, bilder, bokser, penger, blyanter, og alt mulig annet man pleier å ha i en hylle, og det første jeg tenkte var at dette skal jeg ta bilde av. Og det gjorde jeg. Se bare her:Hylla viste seg å være livsfarlig og jeg puster lettet ut for at jeg fikk lyst til å se på TV akkurat fem sekunder før hylla bestemte seg for å hoppe ned fra veggen og angripe meg. Hvem skulle tro at en bokhylle skulle vise seg å bli den største trusselen for meg her nede? Nå er jeg i alle fall hylleløs og har gulvet fullt av bunker med bøker. Det er ikke så fett, men livet har jeg i alle fall fremdeles i behold, og det er da noe.