23

Tiden er inne for et nytt innlegg her i bloggen, en stor takk rettes til alle mine trofaste lesere som har smurt seg med fire tusen kilo tålmodighet og godtatt at jeg har forsømt både bloggen og alle dens lesere de siste ukene. Jeg lover at jeg skal skjerpe meg.

Mye har skjedd siden sist, for eksempel har mamma vært på besøk og det var veldig veldig koselig. Siden jeg har romvenninne og mangel på aircondition på internatet tok mamma og jeg inn på et småshabby hostel i down town Tel Aviv, der hadde vi et helt eget rom med TV, kjøleskap, vifte, internet og aircondition, men badet måtte vi dele med en litt søvnig kakerlakk som fikk tilbringe noen svette dager under et pappkrus på gulvet etter at vi oppdaget ham. Om han syntes det var noe særlig vites ikke, mamma og jeg syntes i alle fall ikke at det var noe særlig å måtte dele bad.

Den første dagen tenkte mamma og jeg oss ikke om i det hele tatt og fant på å GÅ fra hostellet til Yaffo, den gamle arabiske byen som grenser til Tel Aviv. Det skulle ta en halv time, kanskje litt mer, og det hadde ikke vært noe problem i det hele tatt hvis det ikke hadde vært for at det var hetebølge akkurat den dagen. I 35 grader tenkte altså to dumme nordmenn at en spasertur ville være gøy, og en halv time senere hadde de lært at det var aldeles ikke gøy i det hele tatt, og tok en taxi den siste biten.Yaffo er en veldig trivelig by med masse fine bygg og gater, men selvfølgelig er det ikke mulig å være turist utendørs når det er 35 grader i skyggen. Mamma og jeg kapitulerte til slutt og jeg fikk overtalt en venn til å komme og hente oss og kjøre oss ut til Palmachim, kibbutzen der min venninne Tamar holder til. Jeg har lært at man alltid må ha badetøy i veska, så i kibbutzen bar det rett ut i vannet for meg mens mamma fikk nyte en kald øl i skyggen på stranden. Når det er så varmt som det er her nede om dagen er det ingenting annet som nytter, man er plent nødt til å oppholde seg på stranden eller i det minste ved havet, det eneste stedet hvor det faktisk blåser.

Klok av skade tok vi oss en tur på Tel Avivs kunstmuseum i stedet for å strene gatelangs i sola på lørdagen. Da Sigve var på besøk tidligere i år besøkte han dette museet og var full av lovord om det etterpå, så jeg tenkte at siden Sigve har peiling på kunst og sånt noe så var museet sikkert verdt et besøk. Vi så utrolig mye bra kunst, blant annet en veldig interessant fotoutstilling hvor en fotograf hadde tatt bilder av hele familien sin, alle etterkommere av tre søstre som overlevde Auschwitz. Jeg vil definitivt tilbake og se mer.

På søndag våknet jeg og hadde plutselig blitt et år eldre, og mamma hadde med pakker fra Norge til feiringen. Nå har jeg for eksempel Emil i Lønneberget på DVD, ingenting er kulere enn det. Når man først fyller år er det uaktuelt å dra på skolen, så jeg skulket med god samvittighet og tok med meg mamma til Jerusalem på dagstur. Vi besøkte gamlebyen hvor vi var inne i The Church Of the Holy Sepulchre, som er bygget der det sies at Jesus ble korsfestet. Det sies også at denne kirken inneholder Jesu grav, ikke verst. For de ekstra interesserte, her kan dere lese om kirken på wikipedia. Mamma og jeg besøkte selvfølgelig også Klagemuren, og denne gangen fikk jeg faktisk også summet meg til å stikke en liten lapp med gode ønsker på inn i en av sprekkene i muren. Alt kommer til å gå i oppfyllelse, fine greier.Mamma følte seg nok tryggere i Tel Aviv enn i Jerusalem, for vi fikk faktisk oppleve å bli evakuert mens vi satt og drakk kaffe i den moderne delen av Jerusalem. Vi skrev postkort og var opptatt med vårt da to politibiler plutselig stengte gaten vi satt i på hver side, og de ropte med ropert at alle måtte fjerne seg fra gaten fortere enn svint. Jeg ble overrasket over hvor rolig jeg tok det, mamma var skjelven lenge etterpå mens jeg nesten hadde glemt at det hadde skjedd i det hele tatt da vi var på vei hjem. Kanskje det er noe som skjer med en når man bor lenge i et land som Israel, man adopterer den avslappede holdningen israelerne har til sånne ting og pakker sakene sine og setter seg på en kafé i nabogaten når en gate blir evakuert, som om ingenting har skjedd. Når jeg tenker over det så er kanskje dette en av tingene som gjør at jeg ikke føler meg noe særlig som en utlending i Israel lenger, jeg har adoptert israelernes væremåte. "Ihie beseder", sier vi, israelerne og jeg. "Det kommer til å gå bra".
Nå har mamma dratt tilbake til Norge, som min venn sa det: "your mom popped down to Israel and then popped right back, huh?", og jeg er atter igjen tilbake til hverdagen. Min romvenninne har dratt hjem til USA, hun skulle bare være her i fire uker, så nå har jeg rommet for meg selv og det er helt ok. Inni meg feirer jeg fremdeles bursdag og har på fine armbånd i anledning dagen enda dagen er over for lengst. Tusen takk til alle som sendte bursdags-mail og bursdags-sms og ellers gratulerte meg på fleisboka, det er sprøtt hvor koselig det fremdeles er å bli gratulert med dagen enda man snart befinner seg "midt i tjueåra" og for lengst har fått grått hår. Bursdager er finest i verden, for å feire vil jeg legge inn en video her som en dyktig jente i Trondheim har laget. Den handler om bursdager og gjør i alle fall meg hoppende glad: