Vi bor fremdeles i leiligheten til venner av Fielding, og siden New York er verdens kuleste sted har vi hittil glemt å reise herfra. Vi skulle egentlig til Philadelphia for noen dager siden, men vi hadde det så gøy og bra at vi ble værende. Vi har strålende høstvær, byen er nydelig og livet er generelt herlig. 
Hver dag kan vi le av gale mennesker på gaten, spise mat fra alle land i verden når som helst på døgnet, spasere omkring i Central Park:
På kvelden kan vi besøke pub etter pub og ha ferie på høyt nivå. Jeg nyter det.De siste dagene har jeg lært at jeg tilfeldigvis har klart å ende opp med verdens mest selvsikre, oppblåste og breiale amerikaner som reisefølge.
Han syns at ingen i verden er kulere enn ham selv, og hele dagen ler han av meg, engelsken min og Norge, som han liker å kalle "Norgay". Det er litt som å reise med en stand up komiker, jeg er konstant støl i magen fordi jeg tilbringer mesteparten av tiden med latterkrampe. Alle på T-banen hater oss, vi ler høyt og mye. I går sto vi i kø i en butikk og Fielding slang dritt om Norge som alltid, og så viste det seg at damen i køen bak oss var fra Stavanger og ganske sikkert ikke enig i at alle nordmenn holder på med dop slik Fielding hevdet.Hun vi bor hos har en datter på åtte år som er vill og festlig, hun passer rett inn i gjengen vår. Her spiser vi sukkerspinn sammen:
Det er koselig å bo hjemme hos ekte njujårkere, akkurat nå sitter vi for eksempel hjemme med familien og ser film og tøyser. En annen ting som er fint med å omgås innfødte er at vi kan få gode tips angående spisesteder osv. Her om dagen fikk vi anbefalt en japansk restaurant, her kan dere selv sjekke ut menyen:
Vi fikk også anbefalt et vaskeri som drives av en bitteliten kinesisk dame, og det skulle vise seg å være tidenes tips. Vi leverte en sekk på størrelse med meg, og fikk denne lille firkanten tilbake:
Alle klærne i sekken var lagt sammen og komprimert, muligens også vakumpakket. Nå har vi plass til fire ganger så mye klær i sekkene våre, et genialt backpacker-triks.Vi har vært ved Times Square midt på natten og sett hvordan alle reklameskjermene lyser opp kvartalet som solen selv:
I går var vi oppe i Empire State Building og vaktene der var opptatt med å hjelpe en dammel dansk dame som ikke kunne engelsk. De trodde hun snakket fransk, så de stotret franske gloser og veivet med armene, men damen forsto selvfølgelig ingenting. Jeg måtte trå til som tolk og fikk vist Fielding en gang for alle at norsk er et usedvanlig viktig språk å kunne. Den danske damen hadde mistet reisefølget sitt, og takket være helten (meg) fant hun dem igjen øverst i bygningen. Som dere ser har Fieldings selvsikkerhet og store ego smittet av på meg. Jeg vet ikke om jeg er så veldig gla for det. Her ser dere uansett New York sett fra toppen av Empire State Building:
I <3 New York.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar