Mauritz på krigsstien

Den siste uken har jeg et par ganger daglig funnet to-tre maur spankulerende rundt på dogulvet. Maur er ikke så skumle, særlig ikke når de er bittebittesmå og det kun er tre av dem, så jeg satte ikke akkurat huset på hodet for å få tatt livet av dem. Jeg tenkte at de sikkert hadde gått seg vill og kommet bort fra flokken sin, og at de derfor hadde nok prolemer som det var. Lite visste jeg om at de tre nevnte maur faktisk var spioner og agenter for en hel hær av maur som ventet inne i veggen på stua.

I dag da jeg kom hjem fra skolen hadde spionene rukket å bringe livsviktig informasjon om situasjonen og terrenget i leiligheten tilbake til maurhæren inne i veggen. De hadde tydeligvis fått med seg at beste tid for innvasjon måtte være midt på dagen siden både Alon og jeg som regel er på universitetet på dagtid. Det de ikke hadde regnet med var at på torsdager slutter jeg relativt tidlig, og derfor gikk det slik at jeg kom hjem midt i raidet. En fet sti av maur slynget seg fra hullet i stueveggen, bortetter stuegulvet, ut i gangen i en slakk bue og videre inn på toalettet. Jeg vet ikke hva de var ute etter, uansett har jeg lært leksa mi og skal i fremtiden aldri tro at to enslige maur på tur betyr to enslige maur på tur. Jeg gikk sporenstreks på butikken og kjøpte giftig spray, og nå er hele maurhæren død heldigvis. Eller ehm, dessverre mener jeg.

Sånn rent bortsett fra å drive feig krigføring har jeg vært på skolen og hatt tysktime på hebraisk i dag. Jepp, dere leste riktig. Jeg har begynt i en nybegynnerklasse for å friske opp igjen alt det nyttige jeg lærte av Vermund på Steinern, og det var fint å se at tysken som jeg fryktet at jeg hadde glemt fullstendig faktisk ligger inne under topplokket mitt et sted fremdeles. Det må være komplisert å lære tysk via hebraisk tenker dere kanskje, men det fine er jo at hvis læreren skriver noe på tysk på tavlen og deretter gir en forklaring jeg ikke forstår på hebraisk, så skjønner jeg uansett setningen han skrev på tysk. Professoren brukte også tid på å lære de israelske studentene forskjellen mellom liten og stor bokstav. Tenk at for dem så er den forskjellen vanskelig å lære. Jeg har ikke ord for hvor herlig det føles å endelig ikke være den som ikke skjønner en meter i timen.